De siste dagene har jeg, som sikkert mange andre bedriftseiere, hatt relativt høy puls. Eller hjertet i halsen. Alt ettersom. Det er ikke moro å drive egen sjappe i unntakstilstand.
Det beste vi kan gjøre nå er å ikke slutte å handle, kjøpe, investere. Jeg må ikke slutte med det og du må ikke slutte med det.
Selv om hotellbestillinger og flybillettsalg stopper opp, er det fortsatt et marked for interiør, bøker og musikk, strøm, mobilabonnement, bredbånd … og ikke minst innhold.
** Se en video nederst i saken **
Nå har vi muligheten til å få publikum til å bruke tid på vårt budskap. Enten ved å «gi bort» historier og podcasts, for holdningsendring. Fortsett å lese «Nå må vi handle av hverandre»
Selv om Amazon har et robotlager og snart dronelevering er det langt unna virkeligheten for norske bedrifter. Vi trenger fortsatt Tuva i kassa – men vi trenger at hun svarer i facebookchatten når det er dødtid i butikken.
Jobben vår er digitalisering. Vi lager innhold og løsninger for kundene våre og hjelper både dem og deres kunder på veien fra en analog til en digital hverdag. Men vi sliter litt med å kjenne oss igjen i det avisene skriver om temaet.
Schwarzenegger eller Keanu Reeves.
Avisene skriver om mennesker som mister jobben, og om lokalbutikken som må legge ned. Motparten er som regel vagt definert. «Nettbutikker», «roboter» eller «datasystemer». Sleng på en video av Amazons lagerrobotert (se under) og leveringsdroner, og du kan fort tro vi befinner oss i Terminator eller Matrix-universet der det pågår en kamp på liv og død mellom menneske og maskin.
Sannheten er at det jobber mennesker i nettbutikker også. Og at det for de aller fleste ikke handler om nettbutikk eller fysisk butikk, men om begge deler. En digital fløy i butikken din kan bety flere hender på dekk. Fordi det kan gi økt tilgang på kunder, større nedslagsfelt og økt omsetning.
Alle skal få nettbutikk.
Tilbakemeldinger vi har fått er at mange dropper nett fordi det er dyrt å komme i gang. Eller kutter antall ansatte når de skal på nett for å spare inn kostnadene. Derfor laget vi Hændle, ikke for å erstatte butikker og ansatte, men for å hjelpe dem.Hændle er en digital handlegate der hver butikk eller gårdsutsalg i et område får sine digitale kvadratmeter uten å måtte betale for en hel bygning. Ingen skal noensinne bli sagt opp for å betale for kostnadene på Hændle!
Eksempel på hvordan en Hændle-side kan se ut.
Nettbutikk føles fortsatt upersonlig.
Men så handler det ikke bare om penger. De fleste som driver butikk gjør det med lidenskap og stolthet. De bryr seg om butikken, kundene og de ansatte. De driver ikke bare med handel, de driver en handel – med pauserom, planløsning, julebord og faste kunder. De ser nettbutikken som et upersonlig, fjern og automatisert motstykke.
Og slik er det gjerne når du handler på Amazon eller Komplett. Men nettbutikken til gårdsutsalget hverken kan eller bør bli som Amazon.Hændle fungerer best når du kombinerer det fysiske og det digitale. Lokal handel handler om kundeforhold. Folk vil gjerne ha et sted å komme innom når det passer, og samtidig kunne handle inn eplejuicen eller garnnøstet som mangler når som helst.
Jo mer koselig og jo mer personlig – jo enklere tror vi det er for deg å ikke bare få salg, men å få gjentagende salg til trofaste kunder. Kunder du nå kan treffe mye oftere enn når de er på handletur.
Det digitale skiftet.
For butikkene kan en nettbutikk i kombinasjon med unik kundeservice, fagkunnskap eller utvalg være avgjørende.
Vi nordmenn ønsker oss mer enn billige varer. Det som gjør at jeg (og hver fjerde nordmann) handler klær på Zalando er ikke at det er billigere enn i butikk. Det er at de husker hvilken Diesel-bukse jeg skal ha, at de husker visakortet mitt og at de har gratis frakt og retur.
Det digitale skiftet handler ikke om fysisk butikk versus nettbutikk. Det handler ikke om mennesker versus maskin. Det handler om å ta det man er flink på og legge på en digital dimensjon.
Hva kjennetegner en god nettbutikk i 2016? «En personlig og enkel samtale med brukeren!», svarer Sasha. Se hans topp 5 nettbutikker.
I serien Sashas top 5 kårer Brainify sin UI-designer nettets fem beste brukeropplevelser i ulike kategorier. I dette blogginnlegget, som er den andre i serien, ser Sasha nærmere på nettbutikker.
1990
Online-shopping, slik vi kjenner den i dag, begynte å ta form i begynnelsen av 90-tallet, da verden ble introdusert for the World Wide Web. “Trippel-W revolusjonen” tok den teknologiske utviklingen til et helt nytt nivå, som dermed førte til nye muligheter og ikke minst ideer på hvordan livene våre kunne forbedres med teknologi.
Netthandel var en av de første bransjene til å ta i bruk internett for å forenkle daglige rutiner. For eksempel, ved åpningen av Amazon sin nettbutikk i 1995, kunne man plutselig bestille bøker på nettet i stedet for å bruke tid på å finne den rette offline-butikken.
2016
Hvordan bør en bra nettbutikk være i dag, 20 år etter at netthandelen først ble tatt i bruk? Som jeg nevnte i forrige artikkel, det å leve i en moderne verden betyr å delta i et spill med tusenvis av enheter, nettsider og produkter som hele tiden prøver å vinne oppmerksomhet din. Derfor mener jeg at en god nettbutikk holder en personlig og enkel samtale med brukeren, samt viser respekt for produktet de selger. Jeg har lyst å tenke at butikken bryr seg om opplevelsen jeg får av å ha kontakt med dem. Derfor er listen min basert på respekt, kvalitet og personlig service.
5. Zalando
Helt siden starten, som var veldig rask for Zalando, ble de kjent for sin gratis frakt og retur, lave priser og godt utvalg av klær. Til dags dato holder de fortsatt på sine tradisjoner og tilbyr god service – som har gjort dem til en Norges mest populære nettbutikker. Zalando har dermed fjernet de to faktorene som ofte er argumentet for å handle offline fremfor online.
Webbdagarnas første dag bød på #thedress, en knapp som gjør alt, Zlatan Ibrahimovic, nydelige nettbutikker og mye mer.
Jeg er på Webbdagarna i Stockholm. En konferanse som treffer så blink på interessefeltet mitt at jeg er tilbake for andre år på rad. Temaene ligger i kryssingspunktet markedsføring, sosiale medier, webutvikling, strategi og forretningsutvikling.
En søkedrevet nettbutikk kan raskere la deg finne varen du vil kjøpe!
Jeg har redesignet Gmax.no for å vise hvordan.
En søkedrevet nettbutikk kan raskere la deg finne varen du vil kjøpe!
Jeg har redesignet Gmax.no for å vise hvordan.
Eksempel: Jeg er på jakt etter noen kule, nye sko jeg kan bruke til sommeren, og vet at Gsports gmax.no kan være stedet å begynne.
Jeg vet ikke engang hvordan jeg endte opp på den lyseblå Nike-skoen til 449, og jeg sliter faktisk med å finne den igjen. Det er skoen jeg vil ha. Problemet er at det er en barnesko.
Etter fredagens innlegg om 1-hour-redesign av Jernia.no fikk jeg flere tilbakemeldinger både her på bloggen og på Twitter. Her er et av svarene, som ble for langt å gi på Twitter :-)
I utgangspunktet tenkte jeg at å svare på dette ville være å ta et eksempel for langt. At Jernia.no-eksempelet ikke lenger ville være et eksempel, men ville oppfattes som et faktisk forslag til endring, fremfor å være et illustrativt eksempel på at de fleste nettsider kan bli bedre av en times finpussing og benyttelse av kjente “designregler”.
Jeg vil ikke ta Jernia-eksempelet videre. Men Filips spørsmål er noe jeg gjerne vil svare på med en konseptskisse fra et forprosjekt mine kolleger i Comperio gjorde for Dustin.se:
Vi er veldig glade i søk som svaret på de fleste utfordringer. Det gjelder også i dette tilfellet. Vår tanke, for nettbutikker som Jernia.no eller Dustin.se, vil ofte være at et klikk på en kategori gir søkeresultatet for denne kategorien.
Det vil si, at om du klikker på ”Maling og utstyr” får vi nærmest en ny forside, som kun dreier seg om maling; med de beste malingstilbudene, de mest solgte produktene, de mest sette produktene, de beste malingstipsene, de som liker ”Jernia Maling” på Facebook, osv.
I tillegg gir et klikk på et menyvalg oss også litt mer informasjon om hvem personen som klikker er. Har vi gjort et godt forarbeid har vi mest sannsynlig en klar profil om hvilke kunder det er som klikker på ”Maling og utstyr”. Dermed vet vi kanskje også hvilke oppgaver, i tillegg til å få vite mer om maling, denne personprofilen har, og kan bygge opp hver underkategori utfra dette.
Eksempelet fra Dustin viser ikke et kategori, men et produkt. Likevel; det viser litt om hvordan vi tenker i forhold til å gi brukeren alternativer og veier videre, utfra hva vi vet han eller hun er på jakt etter.
Og hva skjer med menyen?, som Elverøy spør om. Jeg er stor fan av en ekspandert bunnmeny, med like mange valg som vises på Jernia-eksempelet. Da kan vi i hovedområdet, på øverste delen av siden, konsenterere oss om valget brukeren har tatt: Vi holder oss til Maling, og godtar at det er den kategorien, og ikke alle de andre, som er interessant for kunden … samtidig som vi lar han beholde navigasjonsmuligheten i en kjent bunnmeny.
Er dette et innsalg?
Elverøy stilte også på Twitter på fredag spørsmål om, som svar på et et litt letthendt og raskt svar fra meg (som jeg forstår kunne tolkes både hit og dit), om jeg gjorde dette som et ubestilt innsalg mot Jernia.
SÅ: er 1-hour-makeover-eksemplene for Finn.no og Jernia.no innsalg? Ja, det er det.
Men; det er ikke kun et innsalg mot Finn og Jernia, men et (ubestilt) innsalg mot alle kunder jeg har og ikke har, og som kan trenge den kompetansen jeg og kollegene mine innehar. Alt jeg skriver på bloggen min, på Twitter, og på deler av Facebook og Google+ (dvs innlegg kun synlig for kundene mine) er ment som et «innsalg», altså å fremme tjeneste mine. Det er sjeldent jeg er i et innsalgsmøte, og ikke refererer til bloggen min.
Å bruke dyrebar arbeidstid på sosiale medier, uten å tenke at det til slutt vil gi noe tilbake, vil jeg anse som en dårlig strategi. Jeg ser ikke på bloggen min som en skrikende reklameavis med store prisbomber og ”bestill nå!”, men mer som et ledd i merkevarebyggingen av meg selv, Comperio og søk som en løsning på de fleste digitale utfordringer.
Og om Elverøy, som er Senior Director Digital media i SEB (han har etter at blogginnlegget ble skrevet blitt Country manager i NetOnNet Norway), mener at hans twitring ikke på sikt er til det beste for SEB … (dvs at de faktisk lønner seg enten økonomisk eller merkevaremessig – og dermed på sikt økonomisk) … så ville jeg anbefalt han å skifte strategi :-) Men jeg tror faktisk vi er enige.
Elverøy stilte også på Twitter på fredag spørsmål om, som svar på et et litt letthendt og raskt svar fra meg (som jeg forstår kunne tolkes både hit og dit), om jeg gjorde dette som et ubestilt innsalg mot Jernia.
Blogg.Brainify 