I fremtiden lover jeg å slutte med …

Det er jo litt komisk. Etter en hel dag på Webbdagarna i Sverige, en dag fylt med digitale input, er det et analogt budskap som sitter best igjen: Begynn å slutte med ting.

Jeg er tilbake på hotellrommet, etter den første dagen av to på konferansen Webbdagarna på Norrmal i Stockholm. Jeg hadde lovet meg selv å ikke bruke tid på å blogge i år, men akkurat denne ene tingen må jeg bare tillate meg å bruke tid på, før jeg lar resten av kvelden gå med til litt administrasjon og oppfølging av Jira-issues (om du forstår hva det betyr).

Før noen inspirerende innlegg ‘på Sosiala medier-spåret’, som svenskene kaller det, kom den amerikanske forfatteren Jocelyn K. Glei på hovedscenen på Waterfront Congress Centre. Hun stod for det obligatoriske «skru av datamaskinen»-innlegget på disse konferansene … med tittelen «How to let go of you e-mail anxiety». Dette, som du vet, med at vi nesten får panikk av tallet som viser uleste eposter – og den falske tilfredsstillelsen av å ha en tom innboks i løpet av arbeidsdagen.

Det er faktisk kun 2% av oss som kan multitaske. Eller oss, du liksom. Jeg er nok av disse 98% som faktisk taper masse tid på å skifte mellom det ene og det andre oppgaven, og som tror at jeg blir mer effektiv av å gjøre alt mulig på en gang (les; lage mat, snappe maten, høre på engelskleksa til niåringen, og samtidig svare en kunde på Slack).
Det er disse berømte 25 minuttene. De 25 minuttene det tar å komme tilbake i flyten vi var i, før vi ble distrahert av epostplinget eller Facebook-pushvarselet på mobilen. Jeg kan kjenne meg igjen i følelsen Glei beskrev som ganske typisk – at vi har så mye å gjøre at vi hopper fra det ene til det andre, og at hjernen vår fungerer slik at vi nesten ser på innboksen vår som en tivolibod, der vi kan vinne – bare vi tester lykken ved å sjekke den.
«Kanskje er en av disse 13 uleste mailene en veldig spennende invitasjon eller jobbtilbud? En ny kunde? Er det en bekreftelse på at skoene fra Zalando er sendt?»

Fortsett å lese «I fremtiden lover jeg å slutte med …»