Litt artig om sosiale medier

Advertisements

Kom igang på twitter

Trinn 1: Registrer en konto

Gå til twitter.com, og registrer deg. Husk å huke vekk “Protect my tweets”.
Vær nøye med å beskrive hvem du er under “Bio”. Denne brukes for å raskt se hvem du er, og om du er interessant å følge.
Dette kan f.eks. være: “*stillingstittel* i *firmanavn*. Twitrer om *tema1*, *tema3* og *tema3*.”

Trinn 2: Skriv noen Twittermeldinger

I trinn 3 skal du få følgere. For at disse du skal følge skal ha noen tweets å ­vurdere før de avgjør å følge deg eller ikke, kan det lønne seg å ha begynt å skrive litt. Jeg regner med at du før du registrerer en twitterkonto har har lest innlegget mitt om selvbevissthet i sosiale medier, og dermed tenkt nøye gjennom hva du skal snakke om og med hvem … :-) Så da vet du jo godt hva du kan begynne å skrive og dele. Se trinn 4 for flere tips.

Trinn 3: Følg og få følgere

Du kan ikke selv velge hvem som skal følge deg. Men ved at du selv følger de du mener har interesse av å følge deg, får disse en melding om at du følger dem, og de kan igjen se om du er interessant å følge. Det er også en uskreven etikette på Twitter å følge de som følger deg – men mindre du anser det som veldig urelevant twitring.

For å finne interessante følgere kan vi begynne med å …
… Søke etter relevante søkeord, for ditt tema og følge de som snakker om det.
Bruk søkemotoren http://search.twitter.com/
NB! Du kan velge “Norwegian” under ­nedtrekksmenyen; “Show tweets written in:”. Denne er derimot ikke veldig god, men er verdt et forsøk.
… Følge følgere av andre profiler du anser som relevante for ditt tema.

I fremtiden, når kontoen blir hyppigere brukt, vil flere kunne finne Twitterprofilen din, og selv velge å følge denne, f.eks. ved at andre retweeter dine tweets (videresender dine innlegg) eller at du blir anbefalt eller omtalt av andre.
Twitrer du for/fra en organisasjon eller et firma bør Twitter også lenkes til fra egne nettsider, blogger, epostsignaturer, ­facebook, youtube, etc. Husk at du også kan vise Twittermeldingene direkte på f.eks. nettsider og blogger.

Trinn 4: Begynn å overvåke og twitre

Start hver morgen med søk i http://search.twitter.com/. Søk opp hva andre snakker om innenfor «temaet ditt», og svar dem/bli med i samtalen om det er naturlig.
Du kan også med fordel lage egne RSS-feeds av de viktigste søkeordene, så du slipper å søke manuelt. På applikasjoner til iPhone og andre mobiltelefoner kan du også enkelt lagre søk som sjekker hver gang du åpner applikasjonen.

Noen tekniske tips:
For å videresende andres tweets klikker man enten på “retweet”-knappen, ­eller ­kopierer meldingen, men legger til “RT @brukernavn” (altså brukernavnet på ­forfatteren av meldingen du videresender) først i meldingen.

Ønsker du å sende en personlig skjult melding til en person gjør du det ved skrive:
“d @brukernavn” før meldingen.

Nå er du igang …

Se en mer dyptgående Twitter-intro fra Elin Ørjasæter her:

Del 1

Del 2

Les en skriftlig Twitter-intro.

Vil du ha en mer konkret gjennomgang av hvordan du skal bruke sosiale medier, ta kontakt :-)

Det er ikke bare hva du sier … men hvordan du sier det

I stedet for å skrive et eget blogginnlegg har jeg lyst til å sende deg videre til et meget godt blogginnlegg fra OMD Norge som handler om viktigheten av å ta gode utformingsvalg.

Blant annet skriver forfatteren:
«Bernbachs hovedpoeng er at det er det kommunikasjonsuttrykket som forbrukeren møter som må sørge for at påvirkning faktisk finner sted, og derfor er dette valget minst like viktig som valg av budskap. Jeg synes de to annonsene under med omtrent samme budskap understreker Bernbachs poeng ganske godt. En av annonsene fikk mange til å stoppe opp, mens en ble glatt oversett. Du kan selv gjette hvilken…

Les blogginnlegget her

God helg!

Selvbevissthet på nettet

Hvor er du på nettet? Og har du en klar plan for hvem du skal snakke med og hvem du skal være i de ulike kanalene?

For et halvt år siden tenkte jeg på «sosiale medier» som én kanal. Jeg hadde knyttet sammen Twitterprofilen og Facebookprofilen min, så alt jeg skrev på Twitter ble automatisk videresendt til Facebook, og publisert der. Det fungerte dårlig.

I tillegg har jeg en privat blogg for min toårige datter, som jeg omtalte både på Twitter og Facebook, samt både en Flickr-konto, en Picasa-konto og en YouTube-kanal, uten noen som helst gjennomtenkt publisering.

Da jeg i mars begynte i ny jobb her i Sandbeck tenkte jeg at det var en god mulighet til å rydde opp litt. Da lagde jeg meg en enkel oversikt over hvor jeg var representert i de sosiale mediene, og bestemte meg rett og slett for hvem jeg «skulle være» i de ulike kanalene, hvor ofte jeg ville oppdatere dem, og hvem jeg skulle snakke med.

Da endte jeg opp med en konklusjon, som om jeg skulle satt det opp skjematisk (noe jeg ikke gjorde annet enn i hodet) hadde sett ut som dette:

I tillegg satt jeg opp flere faste twitter-søk på relevante ord, der jeg hele tiden kan følge med på om noen snakker om temaer eller uttrykk jeg er interessert i. Så nevner noen ordet «Sandbeck» på twitter, får jeg en liten «pling» på mobilen min, og kan snakke tilbake til den personen.
Jeg abonnerer også på flere Google-søk, eller Google Alerts, så jeg daglig eller ukentlig får søkeresultater fra nyheter, blogger, nettsider osv dersom noen nevner søkeord jeg er interessert i … som f.eks Sandbeck.
Samt at jeg har RSS-feeder på iPhonen min, fra endel blogger jeg følger, for å slippe å gå inn på en og en, hver dag …

Bevissthets-skjemaet har jeg selvfølgelig også laget for kunder. Men da i større og mer grundig form. Men som en begynnelse tror jeg mitt lille miniskjema være et godt startskudd for å få ryddet litt opp i hodet, og gjøre meg mer bevisst når jeg publiserer og kommuniserer.

Er du selvbevisst på nettet?

Kampanjer i sosiale medier

For øyeblikket går det to større norske kampanjer i sosiale medier. Begge bruker Facebook som en viktig del av kampanjen.

ForBarnasBeste.no
Faksimile ForBarnasBeste.no

ForBarnasBeste.no er årets «Reklame For Alvor»-prosjekt der reklame- og mediebransjen stiller gratis opp for en god sak. ForBarnasBeste.no er en aksjon fra Stine Sofies Stiftelse, for å få fokus på å få opp øynene for omsorgssvikt, vold og misbruk av barn. Kampanjen går ut på at du skal se én side av saken (et filmklipp) og at du skal utfordre to av dine Facebook-venner til å se to andre sider av saken … for deretter å forstå hele bildet.

Nymalt.Jotun.no
Faksimile Nymalt.Jotun.no

Nymalt.Jotun.no er Jotuns utendørsfarge-kampanje, der man skal stemme frem sin favorittbeis, for igjen å kunne vinne premier. Og selvsagt får du ekstra vinnersjanser om du deler linken til kampanjen på facebook-profilen din.

Om disse kampanjene fungerer, og hva de gir av resultater, skal jeg ikke mene noe om. Men det jeg er helt sikker på, er at jeg har lagt merke til begge kampanjene, og at vennene mine både på Facebook og i real life snakker om dem.

En annen ting jeg er helt sikker på, er at en reklamekampanje som ikke omfatter sosiale medier på noen som helst måte skal ha meget gode og gjennomtenkte grunner til det.

For å sitere @baekdal på twitter: «I am worried when I cannot look a person up on FB/TW/Linkedin in. Is that someone I want to do business with?»
Det gjelder også for reklamekampanjer :-)

Leseverdig i sosiale medier?

Å skrive en blogg er nesten litt skummelt, synes jeg. Da skal jeg jo faktisk skrive noe interessant … Det er ikke som på Facebook der man kan være litt morsomt og usaklig, eller som på twitter, der jeg kan skrive tre ord og legge inn en lenk til en interessant artikkel. For her på bloggen skal plutselig jeg skrive det som skal oppleves som interessant nok for andre å twitre om.

Forsåvidt har jeg nok litt publiseringspanikk når jeg skal «mene noe» på twitter også. Idét jeg trykker «publisér» tenker jeg ofte: «Er dette interessant, da?», «Var dét en teit tweet?» eller «Hva tenker andre reklamefolk om det jeg mente nå?».

På Facebook får jeg ofte rask tilbakemelding. «Liker»-knappen er lett for folk å klikke på, og listen for å legge inn en kommentar er lav. På Twitter er, etter min mening, listen et hakk høyere for å svare eller kommentere andres tweets. Og å legge inn en kommentar på en blogg virker det som har en enda høyere list – spesielt om ikke innlegget har noen kommentarer fra før.
Dermed sitter jeg ofte igjen uten tilbakemeldinger på twitter og bloggen – noe som igjen kan få en til å lure på om man sier noe folk er interessert i å lytte til.

Jeg synes det virker som om mange av kundene mine føler det samme: At de ikke føler de har noe interessant nok å si, og dermed heller bare vil «kjøre safe» og legge ut aktuelt-sakene fra nettsiden sin. For dersom du mener noe, kan du plutselig mene noe upopulært, eller noe som andre er uenig i.

Hvorfor skriver jeg dette innlegget, da? Er ikke dette innlegget helt meningsløst? Er det noe vits i å skrive en blogg om man ikke vet om det man har å si er interessant nok?

Hva tenker du? Synes du det er vanskelig å vite om det du har å si i sosiale medier er interessant nok?