Hvordan selger du?

Hvordan selger du ditt produkt? Hva er dine selling points?

Løk
Hvorfor skal jeg kjøpe løken DIN?

I morges hørte jeg et lite foredrag om noe så fint som «selling points». Det høres veldig fæænsi ut, men handler jo rett og slett om å tenke litt over hvilke argumenter vi bruker for å selge «vårt produkt».

Det er alltid skummelt å oppsummere et 15 minutters innlegg på noen linjer, men jeg synes likevel det er fristende å videreformidle noen av tankene fra morgenens kvartér .

Sett opp dine ti beste grunner til at noen skal kjøpe det du har å selge. Enten det er fadderbarn i Kambodsja, elektrikertjenester eller løk fra Toten. Tenker du deg om, klarer du nok å komme på ti gode grunner.

Så er neste steg å finne ut hvilke av disse ti grunnene som dagens kunder har valgt deg utifra, og bruke de argumentene mer enn de andre. Det handler jo om å bli klar over sine egne styrker, og formidle dem på en måte som overbeviser kunden. Hør med kunder du har en god tone med, hva som egentlig gjør at de kjøper fra deg, og ikke fra konkurrenten.

Dersom du selger elektrikertjenester … hva er da viktigst for kunden? Er ditt hovedargument (f.eks. at «vi har 30 års erfaring») nødvendigvis det du bør fokusere mest på? Eller er kunden mer opptatt av kostnaden av å bruke deg fremfor konkurrenten? Du trenger ikke være billigst, men kunden vil til syvende og sist se at han «sparer penger» i det lange løp på å bruke deg. Hvordan klarer du å argumentere for dét?

Helgens lekse er herved:

  • Sett opp dine ti grunner til at noen skal «kjøpe produktet ditt»
  • Vurdér hvilke av disse som faktisk bare er fjas, og hvilke som kan gi deg et fortrinn fremfor konkurrentene
  • Velg f.eks. tre av dem, og bruk dem gjennomgående i møte med potensielle kunder

Og til slutt, en videreformidling av foredragsholderens to hjertesaker:

  • Desverre er det sånn at alle tenker penger. Så uansett; gi kunden raskt gode argumenter på hvordan de på kort eller lang sikt sparer eller tjener på å «kjøpe» av deg fremfor konkurrenten din.
  • Den beste måten å skaffe seg nye kunder er via venner og bekjente: Ikke vær redd for å blande business med pleasure

God helg :-)

Gowalla eller Foursquare?

http://nrkbeta.no/2010/07/05/hva-er-vitsen-med-gowalla/
http://jennifer.tagteam.no/2010/07/gowalla-under-luppen.html

Det som er «hot» nå innen sosiale medier er lokasjonsbaserte sider, med mobilapplikasjon. Dvs en nettside og et «program» på mobilen der vi kan sjekke inn på de ulike stedene vi er; på kafeer, restauranter, hoteller, flyplasser, togstasjoner, private hjem, butikker, kontorer, osv. Samtidig ser vi hvor vennene våre sjekker inn til enhver tid. Vi kan også lage egne «trips», eller følge andre ferdige opplagte ruter; som f.eks. byvandring i Tønsberg. Og alle «check in»s kan kommenteres og snakkes om … og selvfølgelig deles på twitter og facebook.

De to som konkurrerer om å ta markedet i Norge er Gowalla og Foursquare. Gowalla er søtere og enklere, mens Foursquare kanskje har et noe bedre rykte til å gjøre det bra. Hvorfor … er vanskelig å si. Jeg har ikke tenkt til å mene noe om hvilken som er best – helt enda. Men enn så lenge bruker jeg Gowalla – rett og slett fordi det var den jeg hørte mest om. Og så er det jo kanskje en grunn til at Gowalla har en norsk Wikipedia-side, mens Foursquare ikke har det?

Her er iallefall to videoer som tar for seg Gowalla og Foursquare.

Les mer om Gowalla på NRK Beta

Les mer om hva kollega Jennifer skriver om Gowalla

Husk å legge meg til som venn på Gowalla

iPhone-«ferie»

Min nye «elskerinne» som mine kone kaller den, iPhonen min, har passet på at jeg ikke har hatt 100% ferie i sommer. Hver halvtime har den sjekket mail for meg, både mine private mailadresser og jobbadressene. Dermed har jeg kunnet følge med på om det er noen som må ha tak i meg, eller noen kunder som trenger et kort svar fra meg.

Heldigvis har de fleste kundene og kollegene mine også hatt ferie. Dermed har det ikke blitt så fryktelig mye jobb på meg. Og jeg har til og med klart å la noen mail vente til etter ferien … så lenge det ikke har hastet veldig. Men uansett har jeg vært Sandbeck-mann opptil flere ganger i løpet av ferien min.

… Og det er kanskje greit? Jeg sjekker jo også privatmail hver halvtime når jeg er på jobb, og er jo like mye privatperson som «konseptutvikler» på Twitter og Facebook i arbeidstiden? Så da er det kanskje rett og rimelig at jobben min får noen minutter hver dag av ferien min også?

Selvbevissthet på nettet

Hvor er du på nettet? Og har du en klar plan for hvem du skal snakke med og hvem du skal være i de ulike kanalene?

For et halvt år siden tenkte jeg på «sosiale medier» som én kanal. Jeg hadde knyttet sammen Twitterprofilen og Facebookprofilen min, så alt jeg skrev på Twitter ble automatisk videresendt til Facebook, og publisert der. Det fungerte dårlig.

I tillegg har jeg en privat blogg for min toårige datter, som jeg omtalte både på Twitter og Facebook, samt både en Flickr-konto, en Picasa-konto og en YouTube-kanal, uten noen som helst gjennomtenkt publisering.

Da jeg i mars begynte i ny jobb her i Sandbeck tenkte jeg at det var en god mulighet til å rydde opp litt. Da lagde jeg meg en enkel oversikt over hvor jeg var representert i de sosiale mediene, og bestemte meg rett og slett for hvem jeg «skulle være» i de ulike kanalene, hvor ofte jeg ville oppdatere dem, og hvem jeg skulle snakke med.

Da endte jeg opp med en konklusjon, som om jeg skulle satt det opp skjematisk (noe jeg ikke gjorde annet enn i hodet) hadde sett ut som dette:

I tillegg satt jeg opp flere faste twitter-søk på relevante ord, der jeg hele tiden kan følge med på om noen snakker om temaer eller uttrykk jeg er interessert i. Så nevner noen ordet «Sandbeck» på twitter, får jeg en liten «pling» på mobilen min, og kan snakke tilbake til den personen.
Jeg abonnerer også på flere Google-søk, eller Google Alerts, så jeg daglig eller ukentlig får søkeresultater fra nyheter, blogger, nettsider osv dersom noen nevner søkeord jeg er interessert i … som f.eks Sandbeck.
Samt at jeg har RSS-feeder på iPhonen min, fra endel blogger jeg følger, for å slippe å gå inn på en og en, hver dag …

Bevissthets-skjemaet har jeg selvfølgelig også laget for kunder. Men da i større og mer grundig form. Men som en begynnelse tror jeg mitt lille miniskjema være et godt startskudd for å få ryddet litt opp i hodet, og gjøre meg mer bevisst når jeg publiserer og kommuniserer.

Er du selvbevisst på nettet?

Leseverdig i sosiale medier?

Å skrive en blogg er nesten litt skummelt, synes jeg. Da skal jeg jo faktisk skrive noe interessant … Det er ikke som på Facebook der man kan være litt morsomt og usaklig, eller som på twitter, der jeg kan skrive tre ord og legge inn en lenk til en interessant artikkel. For her på bloggen skal plutselig jeg skrive det som skal oppleves som interessant nok for andre å twitre om.

Forsåvidt har jeg nok litt publiseringspanikk når jeg skal «mene noe» på twitter også. Idét jeg trykker «publisér» tenker jeg ofte: «Er dette interessant, da?», «Var dét en teit tweet?» eller «Hva tenker andre reklamefolk om det jeg mente nå?».

På Facebook får jeg ofte rask tilbakemelding. «Liker»-knappen er lett for folk å klikke på, og listen for å legge inn en kommentar er lav. På Twitter er, etter min mening, listen et hakk høyere for å svare eller kommentere andres tweets. Og å legge inn en kommentar på en blogg virker det som har en enda høyere list – spesielt om ikke innlegget har noen kommentarer fra før.
Dermed sitter jeg ofte igjen uten tilbakemeldinger på twitter og bloggen – noe som igjen kan få en til å lure på om man sier noe folk er interessert i å lytte til.

Jeg synes det virker som om mange av kundene mine føler det samme: At de ikke føler de har noe interessant nok å si, og dermed heller bare vil «kjøre safe» og legge ut aktuelt-sakene fra nettsiden sin. For dersom du mener noe, kan du plutselig mene noe upopulært, eller noe som andre er uenig i.

Hvorfor skriver jeg dette innlegget, da? Er ikke dette innlegget helt meningsløst? Er det noe vits i å skrive en blogg om man ikke vet om det man har å si er interessant nok?

Hva tenker du? Synes du det er vanskelig å vite om det du har å si i sosiale medier er interessant nok?

Finn din unike historie

Uansett hva jeg snakker om, klarer min folkelige FrP-kompis å holde en samtale gående med meg … uten å bli noe mindre folkelig. Jeg vet ofte hva jeg kan forvente meg av samtalene våre, hva vi kommer til å snakke om og hva jeg kommer til å le mest av. Selv om jeg ikke er enig i mye av det han sier eller snakker om, klarer jeg likevel å la meg underholde og til og med engasjere.

Min gjennomført folkelige kompis hadde vært genial i sosiale medier. Nå er han verken på Facebook eller Twitter, og det skal han få slippe. Men hadde han vært der tror jeg han hadde fått mange followers på Twitter og mange ”likes” og kommentarer på Facebook. For jeg tror han har noen egenskaper vi andre kan bruke for å lykkes i sosiale medier:

  1. Han har ”historier å fortelle” – noen temaer han holder seg innenfor:
    –       Han synes skattene og avgiftene er for høye
    –       Han synes det er spennende med jakt, fiske og motor
    –       Han liker å fortelle groviser eller være ironisk frekk mot kjæresten sin
  2. Det han forteller, fortelles med entusiasme og ektehet
  3. Det han sier sies på samme måte og med samme stil hver gang

Klarer du også å oppfylle pkt 1, 2 og 3 i din tilstedeværelse i de sosiale mediene, tror jeg du er på god vei mot å lykkes. Selvfølgelig; så lenge vi i tillegg klarer å ha fokus på å lytte og svare.

1. Finn din bedrift eller organisasjon sin unike historie.
Hva er det du kan fortelle om som ikke de andre forteller? Selger du takstein kan for eksempel din unike historie handle om alt annet enn gode tilbud på takstein. Det kan handle om det vi opplever som et resultat av å ha tak over hodet. De gode opplevelsene i et trygt hjem, følelsen av å sitte inne foran peisen mens det regner … kanskje tilogmed velge å være den i sosiale medier som snakker med andre om familiehygge, og oppfordrer andre til å dele bilder, tanker, videoer og tekster fra sine gode stunder i et vanntett hus.

2. Fortell det du forteller med entusiasme og ektehet.
Å være den i bedriften som skal være ansiktet utad i de sosiale mediene krever mer enn kunnskap om hvordan opprette en side på Facebook. For å lykkes må man ofte ha evnen til å samtale, og til på by på seg selv. Kanskje ikke det er it-ansvarlig som skal ha ansvaret, men heller den mest profilerte selgeren eller en i markedsavdelingen som lar seg engasjere av «historien» og som har evnen til å videreformidle entusiasmen.

3. Vær gjennomført.
Det finnes ikke noen fasit for suksess i sosiale medier, men jeg mener det finnes noen egenskaper som går igjen hos de som lykkes: Å holde en helhetlig tone på alt som sies, og snakke om ett temaområde. Klarer taksteinsprodusenten å gjennomført snakke om gode opplevelser i et trygt og lunt hjem, og engasjere publikum til å gjøre det samme, tror jeg de vil merke resultater over tid.

Hvilken historie forteller du i de sosiale mediene? Klarer du å være gjennomført og entusiastisk?