Slik lykkes du med outsourcing

Er du skeptisk til et eksternt utviklingsteam? Det er det ingen grunn til. Outsourcing funker! Om det gjøres på den riktige måten. Her er 4 tips.

I Brainify er vi stolt av å jobbe på tvers av verdensdeler. Vi lykkes med «outsourcingen vår», med at vi har utviklere i Bangladesh. Hva kan du lære av Brainify, dersom du også vil lykkes med ditt team av utviklere i et lavkostland?

Per i dag består konsulentstaben i Brainify av 11 konsulenter. Fire av konsulentene sitter i Dhaka i Bangladesh, tre i Oslo og fire på Bjørkelangen. Andre dager jobber noen av oss hjemmefra, innimellom til og med på bortekontor som krever et gyldig pass.

Våre konsulenter snakker ulike språk. Fire har bengali som morsmål, en portugisisk og resten norsk. Sammen snakker vi engelsk, både på våre daglige videomorgenmøter og når vi chatter på Slack. Så snakker de fleste av oss norsk med kundene våre (mens utviklerne i Bangladesh enn så lenge kun sier ‘ha det bra’ og ‘tusen takk’).

Tips 1:
Sørg for en flat struktur

I et hierarki opplever jeg at «utviklerne i lavkostlandet» ofte kan havne nederst. Å være den som er nederst på rangstigen gjør noe med arbeidsinnsatsen, innstillingen og bidraget til en utvikler, eller en designer for den del.  Fortsett å lese «Slik lykkes du med outsourcing»

Derfor har vi Pride-logo i juni

Hver juni feires Gay Pride Month, kanskje mest synlig ved at alle vi bedriftseiere får sosiale medie-ansvarlig til å skifte ut profilbildet vårt med et regnbuefarget. Men hva betyr det egentlig i praksis at heier på Gay Pride?

Først, la meg presisere to ting, som er greit å ha presisert:

  1. Jeg er klar over at ‘gay’ ikke er dekkende lenger. Men det er nå en gang Gay Pride det heter, selv om vi feirer og heier frem alle typer skeiv kjærlighet og mangfold.
  2. Jeg vet du som kjenner meg kjenner min humor og mest sannsynlig har hørt meg tulle med det aller meste. Også det som involverer LHBT. Bare sånn at du vet at jeg vet at du tenker tanken. Jeg kommer tilbake til det litt lenger ned her.

I praksis:

Hva betyr det at Brainify markerer seg som noen som feirer Pride?

For oss betyr det først og fremst at standpunktet er satt internt og i møte med kundene våre. Vi elsker mangfold, og vi synes diskriminering og måter å se ned på andre er verdt å peke på som noe vi vil ha oss frabedt. Seksualiteten din, livsstilen din eller stilen din for den del, skal ikke hindre deg i å jobbe hos oss eller med oss.

Fortsett å lese «Derfor har vi Pride-logo i juni»

Brainify i fem år

I dag er det fem år siden jeg signerte stiftelsespapirene til det som skulle bli mitt og elleve andres levebrød.

Det er to ting som jeg elsker mest med å drive Brainify:

  1. Å få skape en arbeidsplass der folk får den friheten og det ansvaret jeg selv har satt pris på, da jeg selv var ansatt
  2. Å kunne få jobbe med enormt mye forskjellig i løpet av arbeidsuka. 

Folka

Noen av kollegene mine har vært med fra starten. Nesten. Da Kristoffer startet som interaksjonsdesigner var vi under ett år gammel. Og nye kollegaer i Norge og Bangladesh har kommet til jevnt og trutt. 

Fortsett å lese «Brainify i fem år»

Bør vi markedsføre bedriften vår?

«Vi skal vente litt med markedsføringa til vi har fått noen flere salg».

Det er faktisk sant. En setning som den over har jeg hørt flere ganger. Når markedsføring blir sett på som en utgift og ikke en investering, kan fort ting snuble i sin egen urimelighet.

100% av mine lemonadesalg i barndommen skjedde ved at man satt opp en bod og solgte – der som folk passerte. For min del var det forresten ikke alltid lemonade, men også noen pyntegjenstander laget av smelta stearin dryppet i vann, om jeg husker rett. (Beklager til kjøperne). Eller, i litt senere alder (som på bildet), å selge is (med ca 20% påslag) til de andre på internatet jeg og lillebror bodde på – siden det var så langt å reise til matbutikken.

Likevel. Lemonade, stearinpynt eller is. I hvert eneste tilfelle måtte jeg oppsøke kundene eller gjøre meg synlig der de var. Det skjedde aldri at de oppsøkte meg der jeg satt i haugen av lego, og spurte om de kunne få kjøpe is eller stearinpynt av meg.

Og slik er det fortsatt. Med mindre du selger helsetjenester eller jobber i NAV må du nesten belage deg på å fortelle om hva du tilbyr for å få oppmerksomhet.

Å bruke penger på markedsføring er en del av investeringene du må kalkulere inn i regnestykket, når du skal beregne prisen din ut til kunder.

Å se på markedsføring som en utgift blir derfor bak-fram. Markedsføringa er det som lar deg oppnå det du vil. Det som gjør at ditt tilbud blir valgt framfor en annens. Uansett hva du lever av å pushe.

Spesielt gjelder dette i netthandel. Du skal ha grundig med omtale i rikspressen, eller en usedvanlig mouth-to-mouth-greie gående, om du kan få en nettbutikk til å funke uten markedsføring. En nettbutikk er ofte en trehytte i et tre langt inne i skogen. Ikke en lemonadesalgsbod på Karl Johan.

Hytte i skogen
Tenk på nettbutikken din som en hytte i skogen. Få vet om deg og få vil komme løpende til deg – uten at du forteller folk at du er der ute.

Hvordan du skal markedsføre deg er derimot ikke et blogginnlegg, men en treårig utdannelse på livets harde skole.

For nettbutikker vil derimot ofte eksamen handle om organisk og betalt synlighet på Google-søkeord eller om gode og korte videoannonser med kjøpsknapp på Instagram.

Uansett er markedsføring en investering. Som gir deg muligheten til å lykkes. Og dessverre kan vi fortsatt ikke forvente å bli oppsøkt i legohaugen vår.

Husk å handle. Og begynn å selge.
Og skal du selge må du markedsføre deg.

Nå må vi handle av hverandre

De siste dagene har jeg, som sikkert mange andre bedriftseiere, hatt relativt høy puls. Eller hjertet i halsen. Alt ettersom. Det er ikke moro å drive egen sjappe i unntakstilstand. 

Det beste vi kan gjøre nå er å ikke slutte å handle, kjøpe, investere. Jeg må ikke slutte med det og du må ikke slutte med det.

Selv om hotellbestillinger og flybillettsalg stopper opp, er det fortsatt et marked for interiør, bøker og musikk, strøm, mobilabonnement, bredbånd … og ikke minst innhold.

** Se en video nederst i saken **

Nå har vi muligheten til å få publikum til å bruke tid på vårt budskap. Enten ved å «gi bort» historier og podcasts, for holdningsendring. Fortsett å lese «Nå må vi handle av hverandre»

Ikke la netthandelen gi deg en skikkelig svart fredag!

Nordmenn har de siste årene flyttet store deler av julehandelen over på nett. Benytt deg av den samme kanalen, så kan du surfe på bølgen, fremfor å få den skyllende over deg.

74 prosent av alle kjøp i Norge begynner med at noen søker på nett. Er du ikke tilstede på nett, vil du dermed ikke bli vurdert engang i de aller fleste kjøpsprosesser.

Netthandel kan skje ulike nivåer:

  1. Du kan ha en ren analog butikk, uten noen form for tilstedeværelse på nett, annet enn en e-post kanskje?
  2. Du kan ha en nettside, Facebook- og/eller Google Business-side, som lar folk finne åpningstider, butikkategori og kontaktinfo
  3. Du kan ha en nettside eller Facebook-side som viser produkter, uten mulighet for å kjøpe – enten ved hjelp av en katalog eller som enkeltprodukter
  4. Du kan legge ut varene dine på eksisterende plattformer, som Miinto, Finn.no, Wish, Amazon og lignende.
  5. Du kan ha en nettbutikk, der folk kan betale med kort/faktura/vipps, og få varen tilsendt eller hente i butikken din

 

Det viktigste er å utvide kundegrunnlaget ditt fra de få som kan reise til butikken din til de mange som kan Google produktene dine.

Så kan det hende du ikke vil være med på Black Friday og alle de andre pocoloco-salgene som gjør det vanskelig å drive butikk. Men idét øyeblikket Black Friday blir til Happy Sunday kan du sitte klar med løsningen som kan ønske velkommen en betraktelig større gjeng med kunder.

Vi har laget Hændle – så du kan hoppe rett til steg fem. Det fritar deg ikke fra jobben om å måtte spre budskapet om varene dine eller sende ut varene når de blir bestilt. Men de nye digitale butikklokalene dine står klare for deg.

Klikk deg inn og se hvilken løsning som passer best for deg.

God handel!

%d bloggere liker dette: