Spar 2,8 millioner på utviklingsbudsjettet ditt – uten å redusere kvalitet eller tempo

I en tid da alle priser går opp, der bedriften din skal redusere kostnader … Hva er da mer fristende enn å spare 2,8 millioner kroner i året – ved ett enkelt grep?

Nå skal sparekniven frem. Samtidig går alle lønnskostnader opp etter årets lønnsoppgjør. Da er det å tviholde på å bruke norsktalende utviklere en ganske dyr strategi.

«Vi har bestemt at vi kun ønsker bruke norsktalende utviklere», er nemlig en setning vi hører ofte.

Med et team på fem utviklere koster den beslutningen deg minst 2,8 millioner i året.

La meg begrunne påstanden

En norsk seniorutvikler hadde i 2021 en snittlønn på omtrent 650.000–850.000 NOK i følge talented.no. Med en gjennomsnittlig 2022-lønnsøkning oppå der kan vi beregne at en norsk seniorutvikler koster deg 785.000 NOK.

Med Altinn sin beregning av totale kostnader for en ansatt, ved å legge til 20–30% på brutto årslønn, vil det si at en norsk seniorutvikler koster 1 million kroner.
(Og du vet like godt som meg at flere av de erfarne utviklerne dine ikke nøyer seg med en årslønn på 785.000.)

Dersom vi beregner at den ansatte har ferie i hele juli har du en effektiv kostnad på i alle fall 90.000 NOK i måneden for den norske utvikleren din.

Våre seniorutviklere i Bangladesh har samme type utdannelse, samme lange erfaring og kommuniserer godt på engelsk.

Våre seniorutviklere koster deg derimot 43.000 NOK i måneden. All inclusive.

Men mister vi ikke mye ved å skifte fra et norsk til en bengalsk team?

Nei, du mister ikke mye. Men jeg forstår argumentasjonen for at vi mister:

  • Evnen til å forstå den norske kulturen, de uskrevne reglene, som man må forklare fremfor å ta for gitt at de kommer av seg selv
  • Muligheten til å snakke og skrive norsk i alle sammenhenger
  • Enkelheten ved å samle alle fysisk i et rom fra tid til annen

Vi har derimot syv års erfaring med å bruke bengalske utviklere til alle typer prosjekter. Juniorer, mid-level og seniorer. Men vi har erfart:

  • At vi kan forklare den norske kulturen, og det oppfattes raskt og tas hensyn til. Flere av utviklerne vi bruker har lang erfaring med å jobbe med kunder fra for eksempel USA og Europa, og er veldig klar over at alle kulturer har ulike uskrevne regler. De ser verdien av å raskt lære seg disse.
  • At det å bruke engelsk som skriftlig og muntlig arbeidsspråk er betraktelig mindre stress enn vi kanskje tror. Spesielt i kode-verden er vi allerede ganske engelskspråklige, og de aller fleste av oss nordmenn er vant til å snakke engelsk.
    Og joda; det er gøy å heve det engelske ordforrådet, ved å snakke engelsk on a daily basis.
  • At man faktisk kan møtes fysisk med jevne mellomrom, selv om man ikke oppholder seg i samme land til enhver tid. Tillater du deg å bruke noe av de 2,8 millionene du sparer i året på flyreiser og hoteller kan du møte teamet ditt fysisk opptil flere ganger i året.
    Men videokonferanser får oss tett på hverandre – har vi jo alle erfart etter en viss pandemi.

Se flere svar på ofte stilte spørsmål her

Men du trenger ikke ta alt på en gang!

Jeg forstår at å droppe teamet ditt på 5 norske og erstatte dem med 5 bengalske utviklere er en litt drastisk overgang.

Tenk heller at den neste utvidelse av teamet ditt, eller å finne en erstatter for han som slutter neste måned, bør skje via oss fremfor å søke etter dem på Finn.no.

  • Vi hjelper deg å finne nøyaktig den kompetansen du trenger
  • Dersom du ønsker dét kan du bli en del av rekrutteringen, intervjurunder, testing og enda mer testing, før du bestemmer deg for om denne personen er match for deg.
  • Og finner vi ingen som matcher deg, så får du aldri noen faktura.

Et team på to seniorutviklere og én juniorutvikler vil koste deg 123.000 NOK i måneden, men vil gi det norske teamet ditt tre ressurser til kosten av 1 1/2 normann. Tre nye kolleger de kan samarbeide med, og som vil gi dem samme tempo og kvalitet som tre norske ville gitt dem.

Steg 1 er derimot å ta en kaffe med Vanja eller meg. Så kan vi sammen finne ut mer om hva dere trenger og hvilken ende vi kunne begynt i.

Vanja er CCO / forretningsutvikler i Brainify i Oslo.
E-post: vanja@brainify.no
Tlf: +47 406 03 014

Les også: Derfor gir min oppvekst meg momentum – når du trenger utviklere i Bangladesh

Hva gjør en seniorutvikler til en seniorutvikler?

Vi i Brainify har både junior- og seniorutviklere i Bangladesh. Og jeg har fått vært med på flere av utviklernes overgang fra å være junior til å regnes som en senior.

For deg som kunde handler forskjellen på seniorutvikler og juniorutvikler om hva du kan forvente av utvikling, fart og kvalitet. Du betaler litt mer per måned, men får desto mer tilbake. Og senioren i teamet sørger for at resten av teamet også får den hjelper de trenger og at alle sammen koder med den nødvendige arkitekturen i bakhodet. 

Fortsett å lese «Hva gjør en seniorutvikler til en seniorutvikler?»

Slik lykkes du med outsourcing

Er du skeptisk til et eksternt utviklingsteam? Det er det ingen grunn til. Outsourcing funker! Om det gjøres på den riktige måten. Her er 4 tips.

I Brainify er vi stolt av å jobbe på tvers av verdensdeler. Vi lykkes med «outsourcingen vår», med at vi har utviklere i Bangladesh. Hva kan du lære av Brainify, dersom du også vil lykkes med ditt team av utviklere i et lavkostland?

Per i dag består konsulentstaben i Brainify av 11 konsulenter. Fire av konsulentene sitter i Dhaka i Bangladesh, tre i Oslo og fire på Bjørkelangen. Andre dager jobber noen av oss hjemmefra, innimellom til og med på bortekontor som krever et gyldig pass.

Våre konsulenter snakker ulike språk. Fire har bengali som morsmål, en portugisisk og resten norsk. Sammen snakker vi engelsk, både på våre daglige videomorgenmøter og når vi chatter på Slack. Så snakker de fleste av oss norsk med kundene våre (mens utviklerne i Bangladesh enn så lenge kun sier ‘ha det bra’ og ‘tusen takk’).

Tips 1:
Sørg for en flat struktur

I et hierarki opplever jeg at «utviklerne i lavkostlandet» ofte kan havne nederst. Å være den som er nederst på rangstigen gjør noe med arbeidsinnsatsen, innstillingen og bidraget til en utvikler, eller en designer for den del.  Fortsett å lese «Slik lykkes du med outsourcing»

Derfor har vi Pride-logo i juni

Hver juni feires Gay Pride Month, kanskje mest synlig ved at alle vi bedriftseiere får sosiale medie-ansvarlig til å skifte ut profilbildet vårt med et regnbuefarget. Men hva betyr det egentlig i praksis at heier på Gay Pride?

Først, la meg presisere to ting, som er greit å ha presisert:

  1. Jeg er klar over at ‘gay’ ikke er dekkende lenger. Men det er nå en gang Gay Pride det heter, selv om vi feirer og heier frem alle typer skeiv kjærlighet og mangfold.
  2. Jeg vet du som kjenner meg kjenner min humor og mest sannsynlig har hørt meg tulle med det aller meste. Også det som involverer LHBT. Bare sånn at du vet at jeg vet at du tenker tanken. Jeg kommer tilbake til det litt lenger ned her.

I praksis:

Hva betyr det at Brainify markerer seg som noen som feirer Pride?

For oss betyr det først og fremst at standpunktet er satt internt og i møte med kundene våre. Vi elsker mangfold, og vi synes diskriminering og måter å se ned på andre er verdt å peke på som noe vi vil ha oss frabedt. Seksualiteten din, livsstilen din eller stilen din for den del, skal ikke hindre deg i å jobbe hos oss eller med oss.

Fortsett å lese «Derfor har vi Pride-logo i juni»

Brainify i fem år

I dag er det fem år siden jeg signerte stiftelsespapirene til det som skulle bli mitt og elleve andres levebrød.

Det er to ting som jeg elsker mest med å drive Brainify:

  1. Å få skape en arbeidsplass der folk får den friheten og det ansvaret jeg selv har satt pris på, da jeg selv var ansatt
  2. Å kunne få jobbe med enormt mye forskjellig i løpet av arbeidsuka. 

Folka

Noen av kollegene mine har vært med fra starten. Nesten. Da Kristoffer startet som interaksjonsdesigner var vi under ett år gammel. Og nye kollegaer i Norge og Bangladesh har kommet til jevnt og trutt. 

Fortsett å lese «Brainify i fem år»

Bør vi markedsføre bedriften vår?

«Vi skal vente litt med markedsføringa til vi har fått noen flere salg».

Det er faktisk sant. En setning som den over har jeg hørt flere ganger. Når markedsføring blir sett på som en utgift og ikke en investering, kan fort ting snuble i sin egen urimelighet.

100% av mine lemonadesalg i barndommen skjedde ved at man satt opp en bod og solgte – der som folk passerte. For min del var det forresten ikke alltid lemonade, men også noen pyntegjenstander laget av smelta stearin dryppet i vann, om jeg husker rett. (Beklager til kjøperne). Eller, i litt senere alder (som på bildet), å selge is (med ca 20% påslag) til de andre på internatet jeg og lillebror bodde på – siden det var så langt å reise til matbutikken.

Likevel. Lemonade, stearinpynt eller is. I hvert eneste tilfelle måtte jeg oppsøke kundene eller gjøre meg synlig der de var. Det skjedde aldri at de oppsøkte meg der jeg satt i haugen av lego, og spurte om de kunne få kjøpe is eller stearinpynt av meg.

Og slik er det fortsatt. Med mindre du selger helsetjenester eller jobber i NAV må du nesten belage deg på å fortelle om hva du tilbyr for å få oppmerksomhet.

Å bruke penger på markedsføring er en del av investeringene du må kalkulere inn i regnestykket, når du skal beregne prisen din ut til kunder.

Å se på markedsføring som en utgift blir derfor bak-fram. Markedsføringa er det som lar deg oppnå det du vil. Det som gjør at ditt tilbud blir valgt framfor en annens. Uansett hva du lever av å pushe.

Spesielt gjelder dette i netthandel. Du skal ha grundig med omtale i rikspressen, eller en usedvanlig mouth-to-mouth-greie gående, om du kan få en nettbutikk til å funke uten markedsføring. En nettbutikk er ofte en trehytte i et tre langt inne i skogen. Ikke en lemonadesalgsbod på Karl Johan.

Hytte i skogen
Tenk på nettbutikken din som en hytte i skogen. Få vet om deg og få vil komme løpende til deg – uten at du forteller folk at du er der ute.

Hvordan du skal markedsføre deg er derimot ikke et blogginnlegg, men en treårig utdannelse på livets harde skole.

For nettbutikker vil derimot ofte eksamen handle om organisk og betalt synlighet på Google-søkeord eller om gode og korte videoannonser med kjøpsknapp på Instagram.

Uansett er markedsføring en investering. Som gir deg muligheten til å lykkes. Og dessverre kan vi fortsatt ikke forvente å bli oppsøkt i legohaugen vår.

Husk å handle. Og begynn å selge.
Og skal du selge må du markedsføre deg.

%d bloggere liker dette: