I april ble Brainify en del av Media Bergen. Som en del av denne prosessen har vi også sett nødvendigheten av å skille mellom det vi leverer av utviklingstjenester og det vi leverer av digital markedsføring.
Fra 1. januar vil halve Brainify-staben bli en del av byrået Apriil PR. Det betyr at alt av innholds- og markedsføringarbeid gjøres av de samme menneskene, men under nytt navn.
Du vil fortsatt finne oss på kontorene våre på Bjørkelangen og i Oslo, og alle som i dag jobber i Brainify vil fortsatt sitte sammen også etter nyttår.
Vi i Brainify har det siste året vært på jakt etter en vekstpartner. Nå har vi funnet vår nye partner, og Brainify blir nå en del av byrånettverket til Media Bergen.
Media Bergen har i flere tiår vært med på å videreutvikle reklame-, design- og PR-byråer. Nå er det vår tur, når vi blir en del av den nye satsingen på digital markedsføring og utvikling.
Du som kunde vil i utgangspunktet ikke merke den store forskjellen. Men det å ha Media Bergen med på eiersiden gir rom for å vokse raskere i tett samarbeid med en større familie med et godt etablert apparat rundt oss. Fra første samtale med daglig leder i Media Bergen, Ove Grønnevik, har jeg forstått at vi tenker helt likt om fremtiden for bransjen generelt og Brainify spesielt.
Vi forblir oss
Vi skal forbli slik vi er, med Bjørn som daglig leder, med de samme tjenestene, menneskene og kulturen. På sikt er vi likevel tenkt inn i Media Bergens satsing på digital markedsføring og utvikling, under paraplyen Apriil – som i dag består av flere ulike selskaper og rundt 100 medarbeidere i Oslo, Bergen, Stavanger og Hamar.
Noen mennesker er oppstartere, mens andre er drivere. Noen liker å tegne opp visjoner, legge en plan og løpe 60-meteren. Mens andre er skapt for å løpe maraton. I mange år.
Da jeg startet Brainify i 2015 kjente jeg mine begrensninger. Det har vært tydelig på nettsidene til Brainify i alle år: «Vi skal aldri bli et stort selskap», står det.
Og grunnen til dét er undertegnede, som har vært daglig leder OG aktiv i alle kreative og strategiske kundeprosjekter. Det er rett og slett en begrensning på hvor mange ansatte man kan lede, og fortsatt jobbe 60% som designer. Som jeg har hatt som ambisjon.
Men Brainify skal vokse videre og bli flere enn 12 konsulenter. Og da må det skje en endring.
Hver juni feires Gay Pride Month, kanskje mest synlig ved at alle vi bedriftseiere får sosiale medie-ansvarlig til å skifte ut profilbildet vårt med et regnbuefarget. Men hva betyr det egentlig i praksis at heier på Gay Pride?
Først, la meg presisere to ting, som er greit å ha presisert:
Jeg er klar over at ‘gay’ ikke er dekkende lenger. Men det er nå en gang Gay Pride det heter, selv om vi feirer og heier frem alle typer skeiv kjærlighet og mangfold.
Jeg vet du som kjenner meg kjenner min humor og mest sannsynlig har hørt meg tulle med det aller meste. Også det som involverer LHBT. Bare sånn at du vet at jeg vet at du tenker tanken. Jeg kommer tilbake til det litt lenger ned her.
I praksis:
Hva betyr det at Brainify markerer seg som noen som feirer Pride?
For oss betyr det først og fremst at standpunktet er satt internt og i møte med kundene våre. Vi elsker mangfold, og vi synes diskriminering og måter å se ned på andre er verdt å peke på som noe vi vil ha oss frabedt. Seksualiteten din, livsstilen din eller stilen din for den del, skal ikke hindre deg i å jobbe hos oss eller med oss.
I dag er det fem år siden jeg signerte stiftelsespapirene til det som skulle bli mitt og elleve andres levebrød.
Det er to ting som jeg elsker mest med å drive Brainify:
Å få skape en arbeidsplass der folk får den friheten og det ansvaret jeg selv har satt pris på, da jeg selv var ansatt
Å kunne få jobbe med enormt mye forskjellig i løpet av arbeidsuka.
Folka
Noen av kollegene mine har vært med fra starten. Nesten. Da Kristoffer startet som interaksjonsdesigner var vi under ett år gammel. Og nye kollegaer i Norge og Bangladesh har kommet til jevnt og trutt.
«Ja, så sitter vi her i studio da. He-he… Ja, podkast, ja… Dette har vi ikke gjort før… He-he…» Nei, ikke sånn!
Å spille inn en podkast er både rimelig og enkelt. Nær sagt hvem som helst kan kjøpe et par mikrofoner og en opptaker, eller simpelthen gjøre et opptak med mobilen, for så å legge det ferdige resultatet på nett. Det er en av fordelene med podkast-mediet. Men også en av svakhetene…
Dette er Norges søteste studio på hjul. Hør Bjørn og Johannes teste studioet – helt nederst i blogginnlegget.Når veien fra idé til publisering er så kort (og man kanskje er litt gira etter å bare komme i gang), går det fort ut over kvaliteten, både rent teknisk og ikke minst innholdsmessig. Begge deler krever nemlig at du gjør et godt stykke arbeidom du vil at noen faktisk skal gidde å lytte til produktet ditt.
Det er ikke uten grunn at radio-journalister og programledere terper på stemmebruk, bruker tid på hvordan sendingene skal bygges opp og hvordan musikk og intervju-objekter skal introduseres og presenteres, eller de finjusterer lydnivåer og klipp, for å unngå pauser og ulyder. De vet godt hvor lite som skal til før lytterne skifter kanal. Eller skrur av.
For mange bedrifter kan podkast være en superduper måte å kommunisere med kundenepå. Vi i Brainify er derfor fan av at at man skal vurdere det. Vi tror at bedrifter og organisasjoner ofte er eksperter på sitt område og har store trillebår-lass av kompetanse, kunnskap og gode historier, som kundene vil elske å høre på. Men det må gjøres riktig…
1
Utarbeid et konsept
Begynn med å definere hva du vil oppnå med podkasten din. Hvorfor lager du den? Finner du et godt svar på det, vil du også kunne avgjøre hva den skal handle om og hvem målgruppen er. Deretter må du lage en plan for hvordan hver enkelt episode skal bygges opp. Skal det være en programleder eller flere? Skal du ha Fortsett å lese «Slik lager du en superduper podkast»