Vi har designet og utviklet en tegnspråk-app for Stiftelsen Signo. Appen inneholder Signo-ord og tegn som er viktige for de som jobber i Signo og for de som bruker tjenestene deres.
F.v. Brainify-gründer Johannes, informasjonsleder i Signo Øyvind, prosjektleder Knut Rune og designer Riccardo.
Et «tegn», som det kalles, varierer nemlig veldig over alt i verden. Faktisk over alt i Norge. Og over alt i stiftelsen Signo.
– Dette kan virke rart, men tegnspråk har ulike dialekter, slik som talespråk har, forteller prosjektleder for appen Knut Rune Saltnes i Signo. – Man kan se hvor folk kommer fra ut fra hvilke tegn de bruker, derfor er ikke nødvendigvis tegnet for «bjørk» likt i Andebu, Oslo eller i Trondheim.
Vi hopper ut av komfortsonen vår og tester videopodcast – laget spesielt for alle som «ikke kan data», men som likevel føler for å forstå mer. Hva mener utviklere når de snakker om backend, frontend, rammeverk og kodespråk?
1. januar skjer det. Da tar jeg steget jeg har trent til og drømt om i 10 år. Det er ikke finalen. Det er startskuddet.
Siden jeg begynte å jobbe som grafisk designer i Hvarings Textsenter som 16-åring har jeg alltid vært tøff i trynet. Jeg har alltid ment mye om mangt, og jeg har hatt ledere og sjefer som har latt meg gjøre mye mer enn det stillingen min egentlig omfattet. Jeg har aldri nøyd meg med en for trang stillingsbeskrivelse og jeg har siden 2005 fantasert om å starte mitt eget.
Og nå skjer det.
1. januar starter jeg opp Brainify AS. Med meg på laget har jeg Gunnar Fornes og konsulentselskapet Sherpa. Gunnar er en dyktig utvikler med evnen til å se konsepter og muligheter – langt utenfor kodene, og en person jeg jobber godt sammen med i et kreativt team. Fortsett å lese «Ønsk velkommen: Brainify»
25. september arrangerte konsulenthuset Overhuset Überfehst 2015. På hvilken måte mener jeg at gamification hjalp dem å få nok påmeldte?
25. september arrangerte konsulenthuset Overhuset Überfehst 2015. På hvilken måte mener jeg at gamification hjalp dem å få nok påmeldte?
Konsulenthuset Overhuset er en samling av ti selskaper med tilsammen 220 ansatte. Mange av de ansatte i disse selskapene vet derimot såvidt at de er en del av noe større.
Våren 2015 satt jeg i et møte med Overhuset og fikk spørsmål om å lage design for en invitasjon og et påmeldingsskjema for en firmafest for alle selskapets ansatte. Målet var å la alle de 220 bli litt bedre kjent og å øke merkekjennskapen til Overhuset. De hadde ikke noe navn på arrangementet, men hadde bestilt et rebusløpskonsept fra Urban Race, booket Månefisken og et 80-tallsband.
Hva skulle vi gjøre? Hvordan skulle vi få 220 travle konsulenter til å melde seg på et sosialt arrangement – med kolleger de ikke anså som kolleger?
Hvorfor har Skalar laget en app for noe så banalt som et radioprogram sin intetsigende drops- og pastilltest? Hva er resultatet etter 3 dager, og hva har vi lært av å gjøre dette?
Hvorfor har Skalar laget en app for noe så banalt som et radioprogram sin intetsigende drops- og pastilltest? Hva er resultatet etter 3 dager, og hva har vi lært av å gjøre dette?
Torsdag kveld i forrige uke havnet min første app i App Store. En app som viser «hvor mange munner» programlederne i NRK P13s radioprogram Radioresepsjonen har gitt til innsendte drops og pastiller – på en skala fra 1 til 100.
I tillegg til å se resultatene, kan også du som lytter laste opp bilde av deg selv med dropset eller pastillen.
Appen er laget av oss: Gunnar Fornes og Johannes Hoff Holmedahl
Så: Hvorfor i all verden lager Skalar dette?
Skalar skal jo lage forretningskritiske applikasjoner; dvs apper, webbaserte løsninger og nettsider som har en effekt på for eksempel en bedrifts omsetning eller kundetilfredshet. Vi lager løsninger som får to systemer som ikke snakker sammen til å snakke sammen, og vi lager løsninger som sparer en bedrift for mange mange mange timers manuell repetitiv jobb.
Det er tre grunner for Skalar til å lage en «tulle-app»:
1) For å lære mer om mobilapper og for å teste ny teknologi
2) Gjøre Skalar mer kjent
3) For rekruttering
Da vi så at 40% av de besøkende på vår engelske nettside Comperiosearch.com det siste året kom fra Norge, og vi vet at vi har et til tider komplisert budskap, var det naturlig å lage en norsk versjon av budskapet vårt.
Min arbeidsgiver Comperio har fått nye nettsider – på norsk.
Hvorfor? Og hvordan?
Frem til nå har Comperio kun hatt engelskspråklige nettsider. Arbeidsspråket vårt er engelsk, og det er ressurskrevende å kjøre flerspråklige nettsider.
Likevel: Da vi så at 40% av de besøkende på comperiosearch.com det siste året kom fra Norge, og vi vet at vi har et til tider komplisert budskap, var det naturlig å lage en norsk versjon av budskapet vårt.
Blogg.Brainify 