Svaret er lenger enn en gammeldags SMS på 160 tegn.
Så la oss ta det som et blogginnlegg.
Da jeg startet Brainify i 2015 innså jeg fort at det å finne seniorutviklere i Norge var en utfordring for et nystartet selskap. Jeg visste fra før at det var en utfordring for selskaper generelt, fordi det er mange om beinet (les seniorutvikleren) i Norge. Tilbudet er lavere enn etterspørselen, sagt i Adam Smiths stil.
Grunnen til at vi valgte å lete etter flinke kolleger i Bangladesh var ikke fordi det er rimeligere enn land nærmere Norge. Grunnen var heller ikke at Bengalske utviklere var flinkere eller dårligere enn andre.
Grunnen til at det ble Bangladesh handler om min egen bakgrunn, med en oppvekst i akkurat dette landet; som gjør at jeg kjenner den bengalske kulturen bedre enn den danske eller polske – eller britiske, for den del. Nesten bedre enn den norske, vil noen si?
«Oh, I’m an alien, I’m a legal alien»
Jeg er 100% norsk. Men etter så godt som hele barndommen i Bangladesh, er jeg en god del prosent bengal, på mange måter. Jeg forstår også bengali (språket de snakker i Bangladesh) og jeg snakker bengali (selv om jeg snakker barnslig og dialekt).
Mange av mine venner er bengaler. Jeg har bengalske brødre, søstre, onkler og tanter. I gåseøyne. Noen av dem bor i Europa eller i Canada, men de fleste kan jeg besøke om jeg har noen arbeidsdager i Dhaka. Og «lillebror» Rio er daglig leder i Brainify Bangladesh. En fantastisk fyr med mange års erfaring fra internasjonale tech-selskaper og med en oppvekst i Bangladesh sammen med oss nordmenn.
Da var det jo veldig flaks for oss at Bangladesh også har et godt utviklet utdanningsmiljø for akkurat IT-utdannelse. Vi var heldige med at de fleste bengaler snakker godt engelsk, og ofte har hatt et utdanningsløp der engelsk har vært hovedspråket. Og selvsagt er det en fordel at bengalske myndigheter har lagt godt til rette for å drive et IT-selskap i landet.
Min kulturkjennskap er først og fremst en fordel når vi skal finne nye flinke utviklere og skape en arbeidsplass som drives på en sunn måte. Men også en stor fordel når vi skal få utviklerne til å onboardes og etterhvert fungere godt sammen med norske prosjektledere, techleads eller design- og utviklerkolleger.
Det er også en fordel når man frustrert møter på kulturforskjeller, som jeg har kjent til hele livet, men som man glemmer at er så forskjellige før man står midt i det selv. Og heldigvis har jeg min bengalske lillebror til å guide meg gjennom frustrasjonen og hjelpe meg til å være en god, inkluderende og forståelsesfull norsk leder, i kombinasjon med den tydelige og krevende lederen som behøves i det bengalske arbeidslivet.
Motivasjon
Du kan også være trygg på at Brainify Bangladesh i stor grad ikke er startet og drevet med penger som motivasjon. Ingen av oss bør gjøre noe som ikke er lønnsomt. Men motivasjonen vår er likevel disse to:
- Å skape en arbeidsplass som kan bli et av de beste stedene å jobbe i landet. Der vi kan jobbe for FNs bærekraftsmål om å minke ulikhetene, fordrive korrupsjon, skape likestilling og likeverd og å sørge for at mammaen og pappaen som jobber hos oss kan vite at neste generasjon også får en god utdannelse og en lys fremtid.
- Å skape en connection mellom Norge og Bangladesh. Mellom nordmenn og bengaler. Å kunne lære av hverandres kultur og skape nettverk på tvers av språk, religioner og kultur.
Og det funker!
Ja, det er krevende. Men krevende suksess smaker så mye bedre enn lettkjøpt.
Det enkle er ofte det kjedelige
Det hadde kanskje vært enklere å ha et IT-selskap på Youngtorget med 20 etniske nordmenn som med brunost på brødskiva kodet nye apper for DNT (se, jeg kan også norsk kultur). Men herlighet så mye morsommere det er å skape noe som Brainify.
Og ikke minst er det lønnsomt for deg med dyktige software-utviklere for en tredjedel av prisen du er vant til å betale.
Vi snakkes over en kopp kaffe og en kvikk lunsj.
Blogg.Brainify 