«Du gjetter aldri hvem vi traff på tennisbanen!»
Svogeren min satte seg på bassengkanten. Det var en av disse ettermiddagene da hele Sør-Frankrike føltes som innsiden av en bakerovn, og følgelig hadde jeg blankt avslått tilbudet om å spille tennis med ham. Nå lurte jeg på om jeg kanskje hadde gått glipp av noe.
«Hvem da?», sa jeg.
«Gjett! Det var en A-kjendis, en som har hatt stor betydning for vår tid. Vi så ikke først hvem det var, men så oppdaget vi at han hadde tre livvakter med seg …». Jeg så at svogeren min nøyt å holde meg på pinebenken. Han hadde dratt meg inn i en historie, jeg var hektet. Hvem var mannen på tennisbanen?
Vi mennesker er historiefortellere. Hver eneste dag deler vi små og store fortellinger – slik som denne – om hva vi har gjort, hva vi drømmer om, hva vi frykter eller håper på. Av og til er de så små at vi ikke tenker over at de er historier i det hele tatt.
«Det var skikkelig stress i dag morges fordi jeg måtte levere i barnehagen …» Av og til er de lange beretninger, som aldri ser ut til å ta slutt «Og så sa jeg … og så han han … og da …».
Slike historier hjelper oss å utveksle informasjon og til å underholde hverandre, men de hjelper også til å skape sammenheng i en kaotisk tilværelse. De hjelper oss til å forstå oss selv, hverandre og verden vi lever i. De former virkelighetsforståelsen vår, rett og slett.
Enkelte studier viser også at når vi hører en historie, aktiviseres en større del av hjernen vår enn om vi bare ble presentert for harde, kalde fakta. Historiene gjør at vi lever oss inn i det vi blir fortalt. Det var det jeg forsøkte på innledningsvis. Jeg kunne fortalt deg da vi var på ferie i sommer, så møtte svogeren min …. på tennisbanen, men jeg ville involvere deg i historien. Jeg ville at du skulle føle den samme nysgjerrigheten som jeg gjorde.
Ikke nok med det. Jeg prøvde faktisk å skape en kjemisk reaksjon i hjernen din! Når vi hører historier, frigjøres nemlig stoffer som dopamin, oxytocin og kortisol i hjernen, altså stoffer som gir oss en opplevelse av glede, empati og som bidrar til at vi husker bedre. Antakeligvis evner du å leve deg inn i min situasjon der jeg sitter på bassengkanten og lurer på hvem den mystiske mannen med tre livvakter er. Du vet sikkert også hvordan må føles å være svogeren min, som sitter på fasiten og nyter å dingle den foran nesen min, hinte, uten å ville avsløre den. Og om du ikke husker noe annet fra denne teksten i ettertid, vil du likevel huske historien om den mystiske tennisspilleren.
For bedrifter og organisasjoner er historiefortelling en unik mulighet til å få en plass i folks bevissthet og bygge merkevaren sin. Mange ledere jeg møter i min jobb er bekymret for hva publikum tenker om bedriften deres. Sannheten er at publikum ofte ikke tenker på bedriften deres i det hele tatt. De har ikke gitt dem noen grunn til det. De må begynne å fortelle historier om seg selv.
Det kan være historien om hvordan bedriften ble til; gründerens tornefulle vei til suksess eller om den livsendrende opplevelsen, som gjorde at en ansatt valgte å jobbe for akkurat den organisasjonen. Eller hva som skjedde da hele staben dro på klatretur. Eller hvordan arbeidet deres forandrer kundenes hverdag. Eller om hvordan bedriften jobber for å støtte en sak som er viktig for dem. Eller noe helt annet.
Disse historiene hjelper publikumet ditt til å skape noen assosiasjoner til bedriften din, noen knagger, som gjør at de husker at du finnes, hvem du er, hva du tilbyr og hvilke verdier du representerer. Historiene gir deg også mulighet til i større grad å forme hva disse assosiasjonene skal være. Du eier din egen historie, fremfor å la for eksempel konkurrenter, kunder og media, fortelle historien om deg.
Dessuten bidrar historiene til å vise at virksomheten er aktiv. Noe skjer, den er i utvikling, den påtar seg nye utfordringer og løser nye problemer for kundene sine. Gjennom sosiale medier, nyhetsbrev, artikler og blogginnlegg viser strømmen av historier at virksomheten lever og det på en langt mer autentisk måte enn kun gjennom annonser og annen ren reklame.
Apropos reklame. Vi har alle blitt så vant til annonser i alle former og kanaler, at vi vet veldig godt når noen prøver å selge oss noe. Dette har absolutt sin plass i markedsføringen, men historiefortelling kan bidra til å vise en mer ekte side av virksomheten, et blikk bak kulissene, som både styrker virksomhetens troverdighet og bygger reelle relasjoner til publikum.
Tilbake til bassengkanten.
«Var det en popstjerne? Skuespiller?» Jeg ante ikke.
Til slutt gav svogeren min etter.
«Jeg synes han så kjent ut, så i det vi skulle gå, spurte jeg han som jobber på tennisbanen.
«Det der», svarte han «…er mr. Tony Blair. Den tidligere statsministeren i England …».
Den kvelden satt vi på fortauskafeen i landsbyen og speidet. Hadde det ikke vært kult om Tony kom forbi? Vi kunne invitert ham på en «pint», snakket om politikk og engelsk fotball. To ting jeg har null greie på. Kanskje bedre å snakke om været? Han kom aldri, men vi tenkte at det i alle fall var en fin historie å fortelle når vi en gang var tilbake i Norge.
Hvis du skulle fortalt én historie fra din bedrift, hvilken skulle det vært?
Send meg en epost, så kan vi snakkes mer om dette.
Blogg.Brainify 