For tiden jobber jeg mye med å tenke avis på nett. Da holder det ikke med leksikonene jeg har stående i bokhyllen og må innimellom ty til internettet. Italieneren Valerio Bassan er en digital analytiker med mange smarte tanker om nettopp nettavisens fremtid.
Jeg elsker punktlister og er en buzzfeed-slave. Derfor ble jeg (nærmest) lykkelig da Bassan kunne tilby meg en liste over 8 suksesskriterier for nettaviser i fremtiden.
Her er den, fritt oversatt til norsk. (Les gjerne hele Valerios blogginnlegg.)
Personalisering av forsiden
Vi har for dårlig tid og for små flater. Har jeg besøkt en nettavisforside mange nok ganger vil jeg etterhvert begynne å få smartere innhold; dvs innhold tilpasset meg.
Flere aviser har begynt å ta dette på alvor, og The Guardian har for eksempel en slik funksjon i sin mobilapp.
– Nettavisenes forsider blir mindre og mindre relevante, blant annet fordi deling i sosiale medier fører oss rett inn i artikkelen – uten å være innom forsiden. En personalisering gir forsiden en siste sjanse til å overleve, sier Bassan.
Ta samhandlingsfunksjoner på alvor
Nettaviser er på flere måter et samlingssted for mennesker med like interessert og med likt syn på politikk og andre deler av livet. Dermed er det essensielt å tenke sosiale funksjoner, som liking, kommentering og rangering – kanskje i større grad enn vi gjør i dag.
Det å få kommentarer og rangeringer av innholdet på en nettavis, kommentert og rangert av en person som kanskje har samme syn på livet som deg, øker relevansen til nettavisen.
– Nettaviser kan og må bli sosiale plattformer i seg selv, skriver Bassan.
Legg ut «noe å bite i»
Bassan snakker om snackable news: Dvs mange småbiter å velge mellom strødd rundt omkring i nettavisen. Vi sitter på små flater og bruker kun sekunder på å velge ut hva vi skal fordype oss i.
Da blir det feil å bruke hele skjermhøyden på én hovedsak, eller ha store fine bilder – når det vi trenger er en første smakebit på hva som kan være relevant.
– En god nettavis finner måter å fjerne støy og presentere relevant informasjon til brukeren, skriver Valerio.
Amerikanske nettaviser, som for eksempel New York Magazine, er råtasser på å pøse på med masse snacks på første skjermhøyde. Det er veldig unorsk – men jeg gleder meg til å se (eller kanskje helst vise frem) en godt fornorsking av dette fenomenet.
Lag «mood boards» av artikler
![© Nicola Holtkamp [CC BY-NC-ND 2.0]](https://jholmedahl.files.wordpress.com/2015/12/1nl5nojtvugcfo8go9ettow.jpeg?w=840)
Funksjoner med «relaterte artikler» fungerer dårlig, mener Bassan. Relaterte lenker er ofte gamle og utdaterte, og tar opp unødvendig plass.
Hans forslag er heller å fokusere på humøret i artikkelen, eller humøret artikkelen kan gi leseren: fornøyelse, raseri, sinne, entusiasme, medfølelse, osv.
Nå skal det sies at Aftenposten prøvde dette for noen år siden, uten noen supersuksess. Men kanskje var de for tidlig ute?
– Dette vil fungere best med langlesingsartikler, eller artikler som har en «tregere» tilnærming, som bidrar til å skape en empatisk forbindelse med leserne, skriver Valerio.
Gi leseren et «ren tekst»-alternativ
Vi beveger oss lynraskt inn i fremtiden, og plutselig sitter vi alle med små armbåndsur med nettavisen som dunker oss på hovedpulsåra. Vi må legge til rette for helt nye teknologier vi ikke kan se for oss.
En måte å gjøre dette på er å også tilby alt vi skriver som et «ren tekst»-alternativ. Ved å gjøre det kan vi eller andre utviklere raskere tilpasse innholdet vårt til nye flater raskere.
For eksempel kan en løsning som Spritzinc, som lar oss lese 700 ord i minuttet på en flate mindre enn et frimerke, plutselig presentere stoffet vårt. Spritzinc har funnet ut en måte å presentere tekst med ett og ett ord, som gjør at hjernen vår kan oppfatte det som står der ekstremt mye raskere enn ved normal lesing. Og dette er bare én av uttallige utenkelige løsninger som kommer.
– Å presentere tekstlig innhold på så små flater [som Google Glasses eller Apple Watch] vil være en av de største utfordringene i årene som kommer, mener Valerio. – Alle publisister må finne løsninger for å overkomme dette.
La andre presentere innholdet ditt
Det høres kanskje skummelt ut, men delingssamfunnet har kommet for å bli. Vi bør ikke lenger sitte på hver vår tue og snøfte av at de andre få besøk, men heller la de andre tuene få spre vårt verdifulle innhold til sitt publikum.
En måte å gjøre dette på, er ved å la innholdet ditt kunne «settes inn» på andres sider, slik som YouTube har gjort i alle år: En såkalt embed-funksjon. Du får fortsatt vist frem innholdet ditt og til og med annonsene dine (om du vil) – bare ikke på ditt eget domene.
– Som en generell regel blir redaksjonelt innhold mer verdifullt så lenge det får en større distribusjon og dermed et større publikum. Så, når videoer, podcaster og kart deles på denne måten – hvorfor skal ikke det samme gjelde for nyhetsartikler?, spør Bassan.
Geobaserte pushvarsler
Nå nærmer vi oss buzzordene. «Geotaggede pushnotifications» scorer høyt på min bullshit-radar, men likevel: Å tenke tanken om å utnytte teknologien til å plassere aktuelle «digitale nyhetsforsider» på de rette stedene kan jo være spennende.
Valerios beste poeng er å peke på lokalavisenes suksess. Disse lokalavisene, slik som mitt lokale Indre Akershus Blad – som øker i lesere på både papir og web, lykkes fordi de makter å være lokale nok. Kanskje en geolokalisert nyhetsfeed kan la Aftenposten ta opp kampen med lokalavisen? … med eller uten pushvarsler.
– Om vi gir leserne muligheten til å få varsler om nyheter kun begrenset til sitt geografiske område kan gi nettavisen et større nedslagsfelt, mener Bassan.
Tenk smart deling og «markering» av innhold
Gjør det lett for leserne dine å lese og dele innholdet ditt. Ta en titt på Medium, der Valerios blogginnlegg er presentert, og hvordan de viser hva flest lesere har markert/gulet ut av innholdet (se bildet). Det gjør det veldig mye enklere å lese.
En annen liten og enkel funksjon vi kan inkludere i nettavisene våre er Sharelines. Dvs korte forhåndsskrevne titler å velge mellom og dele, selv om man deler den samme artikkelen … fordi ulike lesere er interessert i ulike vinkler av en artikkel – og fordi vi har for dårlig tid til å være deskjournalister når vi skal dele en sak fra mobilen på en fullstappet buss.
Se også Valerio Bassans blogginnlegg om 13 ting aviser kan lære av Buzzfeed.
Blogg.Brainify 
Hei Johannes
Ta kontakt med meg. Skulle gjerne hatt en prat.
Hans Martin
LikerLiker