I går lanserte DnB … beklager … DNB sin nye logo. Og som alltid er «alle» designerne ute og kritiserer resultatet. Det mener jeg (nesten) er respektløst.
Det er vanskelig å påstå at den nye DNB-logoen er lekker. Heller ikke at den er stilig, moderne eller nytenkende. Den er «plain and simple», og en logo vi føler vi har sett mange ganger før. MEN, jeg vil ikke være for tidlig ute og si at det er en dårlig logo. Det er kanskje en logo «hvem som helst» kunne laget i enkle programmer, men det var nå engang Snøhetta som laget den.
Den nye DNB-logoen er en (helt ok) logo, som jeg håper det ligger mye intern DNB-politikk bak og har rot i strategier og brand-tanker. Og jeg tror, om vi hadde fått sett hele presentasjonen av den grafiske profilen – og ikke kun logoen alene – at færre hadde vært negative.
Jeg mener det er viktig å respektere våre kollegers strategirunder og designprosess. For mellom 13 og 17 millioner, som Kampanje.com melder at den grafiske profilen har kostet, må vi regne med at prosessen har vært noe annet enn 10 designere i ring som sitter i lotus-stilling og føler seg frem til resultatet i 10.000 timer (som estimatet vil si). Dette gjelder ikke bare DNB, men også designprosessene til Statoil, Posten, Hydro og så videre … Det kritiseres høylytt hver gang logoene lanseres, uten å ha respekt for den prosessen som faktisk har ført til akkurat dét resultatet.
Det er mange ting i en slik prosess som kan føre til «dødskjedelige» logoer og logoer «uten sjel» (som har vært noen av designekspertenes dom over DNB-logoen). I DNBs tilfelle vil jeg gjette på:
- At de ønsker å kunne være mer enn en de er i dag (bank/forsikring/megler), og derfor ikke ønsket noe symbolikk i logoen
- At logoen er kundens sammensmeltning av 3–4 andre forslag. Dvs at logoen aldri ble foreslått som dette fra Snøhetta, men at dette var et kompromiss, og at Snøhetta har slått seg til ro med at «særpreget kan ligge i resten av den grafiske profilen»
- Ledelsens motforestillinger om å fremstå som alt for modig, eller rett og slett ledelsens smak
Det jeg selv var mest kritisk til, var endringen fra DnB til DNB. Ja; det er feil å skrive Den norske Bank. Men likevel; det hadde særtrekk, og det var rett og slett folk flest «sin logo». Vi lagde logoen hver gang vi leste eller skrev DnB. Men dette er også sikkert et gjennomtenkt valg.
Jeg tror uansett, at om tre-fire måneder, så liker de fleste av oss logoen og har glemt hvordan den forrige versjonen så ut. Og jeg har nok glemt at DNB noen gang ble skrevet som DnB.
Nei, jeg vil ikke vite i kommentarfeltet hva du synes om logoen :-) Men jeg er spent på hvordan du har opplevd ditt selskaps eventuelle logoprosess, eventuelt hvordan du som designer synes det er å jobbe med grafiske profiler.
Blogg.Brainify 
Veldig mange gode (og viktige) poeng du kjem med, herr Holmedahl. No har eg ikkje fått vere med på logoprosessen til reklamebyrået eg arbeidar i, men har vore med på mange slike drøftingar. Det er viktig å fyrst sjå på kva bedriften står for, kva dei vil og kva dei gjer på før svinger blyanten på papiret. Eg meiner 10 000 timar logodrøfting er litt vel drøyt, men som du seier, det er ein prosess som kan ta tid.
Ha i mente: Dei som meiner noko om den nye logoen (eller andre nye logoar for den saks skuld), er generelt berre 2 % av landets innbyggjarar. Eller kanskje 3 %. Eg veit ikkje. Poenget er at det er fint få av dei som skal sjå den kvar dag som eigentleg bryr seg om den er turkis, sjøblå eller designergrøn.
Uanskvett: Bra blogginnlegg!
LikerLiker
Bra kommentar også :-)
Ja, det blir mest sannsynlig som med Telenor-logoen (som jeg selv ikke likte ved lansering): Folk flest husker nok ikke hvordan den forrige så ut – og har heller ikke noen interesse av det. Det viktigste er at de klarer å bruke logoen de har til enhver tid på best mulig måte.
LikerLiker
Hugsar godt korleis den førre logoen til telenor såg ut, men det er nok berre fordi omrisset av den står att på telebygget eg går forbi kvar morgon —
LikerLiker
NÅR begynte du å gå under kategorien «folk flest»? ;-)
LikerLiker
Der har du eit poeng :-)
LikerLiker
Jeg er ikke designer, og tenker derfor at jeg har lov til å jamre ;)
Jeg er enig i at vi bør ha respekt for prosessen som gjøres, men jeg har lite forståelse for hvor lite gjennomtenkt resultatene ofte ser ut. Hvis de har brukt 10-15000 timer på dette (som vil si en normal+ timepris for en konsulent og som neppe inkluderer internkostnader i DnB NOR, Postbanken og Vital) hva har de brukt det på og har dette vært reelle timer?
Det jeg savner fra de siste prosessene, nå DNB og før det Telenor og Statoil spesielt er et brukerfokus. Har de hatt brukere her inne som fikk si sine assosiasjoner, at Telenor sin logo gir assosiasjoner til fly eller vannkraft, at Statoil gir assosiasjoner til husfliden og Sterilan og at DNB ser ut som de skal drive med aksjer eller bredbånd.
Skal jeg skryte av Telenor og Statoil må det være at det helt tydelig er en tanke bak fargebruken, Telenor har gått mot en mer seriøs og mindre norsk profil, Statoil valgte en veldig feminin profil som er i tråd med selskapets ønske om å bli sett på som snillere, mindre olje og mer alternativ energi.
Så hva har DNB tenkt, om de har tenkt. DnB NOR hadde en av de mest classy, troverdig, pålitelige og kapitalistiske fargeprofilene jeg kan tenke meg med dype blå og lillatoner kombinert med metall og is. Fargepsykologisk går de nå mot: Friskt, kreativt og feminint. I likhet med logoen, noe som kan passe en aksjemegler men ikke det jeg ønsker fra min bank, forsikring og pensjonsleverandør.
Og som en digresjon: Jeg husker forrige telenor-logo, den før oppusingen, telenorlogen før øyet og televerkets logo før telenor. Men jeg husker også OYO og djuice sine «ikke-logoer», så jeg er vel litt miljøskadd
LikerLiker