Er det mulig å se hvilket design som er mest troverdig ved å notere seg hva de store, kjente annonsørene gjør? Eller sitter vi da bare igjen med en oppskrift på A4-løsningen?
I disse dager jobber jeg med et prosjekt her i Comperio. Et prosjekt hvor jeg blant annet trenger å vite hvordan selskaper vi sammenligner oss med fremstiller seg visuelt. Jeg bestemte meg for å prøve noe nytt: å la mattematikk utforske de kunstneriske følelsene.
Hovedmålgruppen vår er Corporate Bob (45), som enten er markedssjef eller informasjonssjef i en stort selskap. Han bor i London, men jobber flere dager i måneden i New York. Bob en en moderne mann, med høye krav og med høy terskel for å la seg imponere. Han er daglig eksponert for markedsføring som skal forsøke å få han til å endre mening om et brand, til å kjøpe en ny klokke eller til å avgjøre å velge en teknisk løsning fremfor en annen for bedriften han jobber i.
Jeg gikk ut og kjøpte to magasiner og to aviser jeg regner med at Bob leser på flyet over til New York:
- The Economist (Utgave April 2nd-8th 2011)
- The Wall Street Journal Europe (Utgave April 5th 2011)
- The Financial Times Europe (Utgave April 5th 2011)
- GQ Magazine (Utgave March 2011)
Disse fire trykksakene inneholder dermed, etter min teori, visuell kommunikasjon som påvirker målgruppen vår (Bob) og kommunikasjon som konkurrerer med Comperios budskap.
Jeg gikk gjennom disse fire trykksakene, og noterte meg statistikk fra 114 av de totalt 150 annonsene jeg fant. 36 av dem ble diskvalifisert, enten fordi det var en for ukjent avsender, eller fordi annonsen tydelig ikke var brukt tid på/var en del av en større grafisk profil. Egenannonser for magasinet/avisen og stillingsannonser er ikke medregnet.
I tillegg kan det være greit å nevne at jeg lot annonsene fra GQ Magazine kun telle 20% i forhold til de tre andre trykksakene. Dette både fordi jeg tror Bob anser GQ Magazine som noe mindre «viktig», men også fordi GQ har fem ganger så mange annonser per utgave som de tre andre har. Hadde GQ-annonsene telt 100% hadde resultatet blitt noe annerledes, men ikke mye.
Så, hva sier statistikken?
OK. Og kan vi bruke dette til noe?
For å komme tilbake til det jeg startet med: Kan vi lese trendene utifra denne statistikken? Ja, det mener jeg. Jeg mener vi kan lese hvilke trender som er nå; hvordan større internasjonale selskaper presenterer budskapet og brandet sitt for å fremstå som mest mulig troverdig.
Tallene viser derimot ikke (1) fremtidige trender, (2) hvilket design som har størst troverdighet eller (3) hvilke av valgene i statistikken som gir størst kjøpsvillighet hos brukeren.
Hva vi konkluderte med, og hvordan vi brukte statistikken … sier jeg ikke. Men at jeg oppdaget noe jeg ikke visste fra før skal jeg ærlig innrømme.
Blogg.Brainify 