Derfor ble Brainify kommunens tredje Miljøfyrtårn

En moderne bedrift er både digital og miljøvennlig. Og selv et lite konsulentselskap som oss kan skape en grønnere hverdag.

Fredag i forrige uke ble det holdt en høytidelig seremoni ved Bjørkelangen-kontoret vårt. Med hele staben til stede, fikk vi overrakt Miljøfyrtårn-diplomet fra Aurskog-Hølands avtroppende ordfører Roger Evjen.

Etterpå ble det feiret med kaffe og marsipankake.

Brainify er miljøsertifisert!

Brainify er nå en miljøsertifisert bedrift. Et Miljøfyrtårn. Det siste året har vi foretatt en omfattende kartlegging av alt fra reiser, utslipp, energibruk og avfallshåndtering til sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsmiljø og trivsel.

Vi ønsker å sikre en mest mulig miljøvennlig drift av selskapet vårt! Dette høres jo enkelt og greit ut, men det ligger en god del arbeid bak for å gjennomgå alle rutiner og lage instrukser og planer for hvordan vi skal etterleve dette. (Heldigvis har jeg kollega Bjørn som har tålmodighet til å fylle ut slike skjemaer.)

Brainify er ikke så verst

Så hvorfor gidder vi? Vi må jo ikke. Og strengt tatt er vi ikke de som forurenser mest. Ikke har vi fabrikker som kaster opp røyk, og ikke dumper vi avfall i elvene. Ikke kaster vi containere med mat hver eneste ettermiddag eller eier en stor bilpark som tåkelegger nabolaget.

Det lille vi kaster av søppel er som regel en og annen epleskrott og kanskje en tomslikket yoghurt-boks. Så nei, vi er ikke blant de verste.

Digitale hoder

Dessuten: Konsulentene våre jobber digitalt. Alle dokumenter, all korrespondanse lagres i skyene våre. Kommunikasjon foregår i ulike apper og mye av møtevirksomheten foregår via Whereby.

Kristoffer, Pétur, Anne, Ann-Kristin, Camilla, Johannes og Bjørn i Brainify
Det er ikke ofte vi er i skogen. Men når vi først er der, … så skal det ikke stå på humøret. Foto: Stian Norum Herlofsen

Vi printer ikke, har ikke hyllerekker med permer og papirer, og reiser ikke byen rundt for å snakke sammen. Så, hvorfor miljøsertifisering?

Fremtidsrettet bedrift

Vi valgte å bli miljøsertifisert fordi vi må. For det første står vi overfor klimautfordringer, som krever at hver og en av oss gjør det vi kan, der vi kan. Og selv vi kan bli bedre. Vi kan redusere vårt klimaavtrykk og kanskje bidra til at andre blir gira på å gjøre det samme.

Dessuten er det nødvendig fra et forretningsmessig ståsted. Om Brainify ønsker å være en aktuell tjenesteleverandør også i fremtiden, må vi vise at vi oppfyller de miljøkrav som stilles av potensielle kunder. Det blir neppe mindre av dette i årene som kommer …

Vi tror fremtidens bedrifter vil være både digitale og miljøvennlige. Nå er vi begge deler!

Digitalisering handler ikke om mennesket versus maskin

Selv om Amazon har et robotlager og snart dronelevering er det langt unna virkeligheten for norske bedrifter. Vi trenger fortsatt Tuva i kassa – men vi trenger at hun svarer i facebookchatten når det er dødtid i butikken.

Jobben vår er digitalisering. Vi lager innhold og løsninger for kundene våre og hjelper både dem og deres kunder på veien fra en analog til en digital hverdag. Men vi sliter litt med å kjenne oss igjen i det avisene skriver om temaet.

Schwarzenegger eller Keanu Reeves.

Avisene skriver om mennesker som mister jobben, og om lokalbutikken som må legge ned. Motparten er som regel vagt definert. «Nettbutikker», «roboter» eller «datasystemer». Sleng på en video av Amazons lagerrobotert (se under) og leveringsdroner, og du kan fort tro vi befinner oss i Terminator eller Matrix-universet der det pågår en kamp på liv og død mellom menneske og maskin.

Sannheten er at det jobber mennesker i nettbutikker også. Og at det for de aller fleste ikke handler om nettbutikk eller fysisk butikk, men om begge deler. En digital fløy i butikken din kan bety flere hender på dekk. Fordi det kan gi økt tilgang på kunder, større nedslagsfelt og økt omsetning.

Alle skal få nettbutikk.

Tilbakemeldinger vi har fått er at mange dropper nett fordi det er dyrt å komme i gang. Eller kutter antall ansatte når de skal på nett for å spare inn kostnadene. Derfor laget vi Hændle, ikke for å erstatte butikker og ansatte, men for å hjelpe dem. Hændle er en digital handlegate der hver butikk eller gårdsutsalg i et område får sine digitale kvadratmeter uten å måtte betale for en hel bygning. Ingen skal noensinne bli sagt opp for å betale for kostnadene på Hændle!

lokalbutikken-eksempel på Hændle.no
Eksempel på hvordan en Hændle-side kan se ut.

Nettbutikk føles fortsatt upersonlig.

Men så handler det ikke bare om penger. De fleste som driver butikk gjør det med lidenskap og stolthet. De bryr seg om butikken, kundene og de ansatte. De driver ikke bare med handel, de driver en handel – med pauserom, planløsning, julebord og faste kunder. De ser nettbutikken som et upersonlig, fjern og automatisert motstykke.

Og slik er det gjerne når du handler på Amazon eller Komplett. Men nettbutikken til gårdsutsalget hverken kan eller bør bli som Amazon. Hændle fungerer best når du kombinerer det fysiske og det digitale. Lokal handel handler om kundeforhold. Folk vil gjerne ha et sted å komme innom når det passer, og samtidig kunne handle inn eplejuicen eller garnnøstet som mangler når som helst.

Jo mer koselig og jo mer personlig – jo enklere tror vi det er for deg å ikke bare få salg, men å få gjentagende salg til trofaste kunder. Kunder du nå kan treffe mye oftere enn når de er på handletur.

Det digitale skiftet.

For butikkene kan en nettbutikk i kombinasjon med unik kundeservice, fagkunnskap eller utvalg være avgjørende.

Vi nordmenn ønsker oss mer enn billige varer. Det som gjør at jeg (og hver fjerde nordmann) handler klær på Zalando er ikke at det er billigere enn i butikk. Det er at de husker hvilken Diesel-bukse jeg skal ha, at de husker visakortet mitt og at de har gratis frakt og retur.

Det digitale skiftet handler ikke om fysisk butikk versus nettbutikk. Det handler ikke om mennesker versus maskin. Det handler om å ta det man er flink på og legge på en digital dimensjon.

Slik kommer du på 1. plass på Google

Dine potensielle kunder har spørsmål. Det lønner seg å være den som svarer dem.

For å være den som svarer på disse spørsmålene må man:

  1. Forstå hvilke spørsmål akkurat den bedriftens potensielle kunder stiller, og hvordan de stiller dem.
  2. Vite hvordan google leser en nettside for å finne ut om det er den som har det beste svaret på søket.
  3. Og mye viktigere enn mange kanskje tror: Faktisk svare på det du lover svar på, i en god, lettlest og forståelig tekst.

La meg bruke kunden vår Lavista som eksempel.

Vi er «markedssjefen» i Lavista Synssenter. Lavista blir lett oppfattet som en optiker eller en brillebutikk. Fordi de både har optikere og selger briller, og det er typer bedrift som folk kjenner og dermed en enkel bås å plassere butikken i. Men de er noe mer. De er øyeekspertene, som hjelper deg med et sunt øye og et godt syn. De ønsker å være go-to-store for alle som lurer på noe om øyesykdommer og alle som ønsker å få godt syn.

Markedssjefens oppgave var hente dem ut av optikerbåsen, og vise hva som gjør dem unike, med et begrenset budsjett. Derfor måtte vi tenke smart for å få mest mulig ut av det vi hadde fått avsatt i tid og penger.

Den første måneden prioriterte vi noen justeringer på nettsiden, i nettbutikken og i sosiale medier. Vil du fortelle folk hvem du er, må nettstedene du leder dem til bygge opp under fortellingen.

Neste skritt var å gjøre det tydelig for google hvem søkemotoren skulle sende til sidene. Det gjør vi på to måter.

  1. Ved å skrive om sidene så google skjønner at dette er siden for alle som søker etter ting som «laseroperasjon», «linsebytte» «øyesykdommer» og andre nøkkelord som er relevante.
  2. Gjennom å blogge en gang i måneden om ting Lavista ofte får spørsmål om. Rettet mot nøkkelord som folk ofte søker på på nettet.

Det har vært Pétur hos oss som har jobbet med å skrive de gode tekstene, i tett samarbeid med optometrist (øyespesialist) og daglig leder Eric i Lavista. Vår kollega Camilla har i tillegg jobbet med å sette opp gode Google AdWords- og Display-annonser og tweaket på SEOen.

Hvem kan ta laseroperasjon?

«Hvem kan ta laseroperasjon?»

Hvem kan ta laseroperasjon?, lurer mange på. For Lavista er det et mål om å komme øverst på Google om du lurer på dette.

Og det fikk vi til.

Noen grunner til dette er at;

  • vi snakker om laseroperasjon – og ikke først og fremst ‘synskorrigerende kirurgi’, som er fagtermen
  • vi snakker om laseroperasjon på flere deler av nettsiden
  • vi har logiske URLer og undermapper på nettsiden
  • ordet ‘laseroperasjon’ er internlenket på siden og blogginnleggene
  • sidene jevnlig oppdateres
  • sidene har jevnt god trafikk (noe vi bruker Google- og FB-annonser for å oppnå)
  • lengden på nyhetssakene er tilpasset Google sin standard
  • alle nyhetssaker inneholder et bilde med alt-tekst med søkeordet
  • vi forteller Google om stikkord som er viktig for innholdet (metatags) og at vi bruker disse naturlig i teksten

I tillegg har vi sørget for at teksten er pedagogisk og flyter godt. Om du får folk til å lese hele teksten er det større sjanse for at de klikker seg videre inn på siden din. Lengre lesetid forteller facebook at dette er innhold som fortjener større spredning. Og lesetid er muligens allerede, og hvis ikke antageligvis en kommende, faktor når google ranker siden din.

Grå flytere på øyet!

Har du hatt slike grå flytere på øyet?

Noen beskriver det som sorte fluer, andre som tråder, eller en kombinasjon av disse. Vært stressa for hva det kan være?

Det har flere enn deg.

Og Googler du det har Lavista svaret på hva du kan gjøre med det. Teksten er forklarende, ikke selgende. Den skal være nyttig for de som lurer, og vise at dette har Lavista kompetanse på. Og så kan du jo selvfølgelig benytte lenken til å bestille time hos dem, nå som du vet litt mer…

Lavista Lillestrøm

Hvordan komme på 1. plass på Google?

I bunn og grunn handler det om å skrive godt innhold, som gir svar på det folk der ute Googler. Det er jo oppgaven til Google; å finne det beste svaret. Og gode svar krever fagkunnskap og godt håndverk.

Slik lager du en superduper podkast

«Ja, så sitter vi her i studio da. He-he… Ja, podkast, ja… Dette har vi ikke gjort før… He-he…»  Nei, ikke sånn! 

Å spille inn en podkast er både rimelig og enkelt. Nær sagt hvem som helst kan kjøpe et par mikrofoner og en opptaker, eller simpelthen  gjøre et opptak med mobilen, for så å legge det ferdige resultatet på nett. Det er en av fordelene med podkast-mediet. Men også en av svakhetene…

Dette er Norges søteste studio på hjul.
Dette er Norges søteste studio på hjul. Hør Bjørn og Johannes teste studioet – helt nederst i blogginnlegget.
Når veien fra idé til publisering er så kort (og man kanskje er litt gira etter å bare komme i gang), går det fort ut over kvaliteten, både rent teknisk og ikke minst innholdsmessig. Begge deler krever nemlig at du gjør et godt stykke arbeidom du vil at noen faktisk skal gidde å lytte til produktet ditt.

Det er ikke uten grunn at radio-journalister og programledere terper på stemmebruk, bruker tid på hvordan sendingene skal bygges opp og hvordan musikk og intervju-objekter skal introduseres og presenteres, eller de finjusterer lydnivåer og klipp, for å unngå pauser og ulyder. De vet godt hvor lite som skal til før lytterne skifter kanal. Eller skrur av.

For mange bedrifter kan podkast være en superduper måte å kommunisere med kundenepå. Vi i Brainify er derfor fan av at at man skal vurdere det. Vi tror at bedrifter og organisasjoner ofte er eksperter på sitt område og har store trillebår-lass av kompetanse, kunnskap og gode historier, som kundene vil elske å høre på. Men det må gjøres riktig…

1

Utarbeid et konsept

Begynn med å definere hva du vil oppnå med podkasten din. Hvorfor lager du den? Finner du et godt svar på det, vil du også kunne avgjøre hva den skal handle om og hvem målgruppen er. Deretter må du lage en plan for hvordan hver enkelt episode skal bygges opp. Skal det være en programleder eller flere? Skal du ha Fortsett å lese «Slik lager du en superduper podkast»

Hvorfor digger vi podkast?

Av og til passer det ikke å høre Dagsnytt18 klokken 18. Og dessuten vil vi kanskje heller høre et foredrag om Flaggermus.

De siste årene har det kommet mange vellagede, interessante podkaster på det norske markedet, alt fra storproduksjoner fra VGog NRKtil mindre, hjemmelagede innspillinger. Og selv om nordmenn ennå ligger noen etapper bak svenskene når det kommer til podkast-konsum, ser det ut til at vi gradvis er i ferd med å oppdage de enorme mulighetene som finnes i dette mediet.

Podkaster (for deg som ikke vet det) et lyd- eller videoprogram som kringkastes, men som er bærbart,slik at du kan ha det med deg på telefonen, pc-en, mac-en eller iPaden og lytte til når du vil.

Her er noen av grunnene til at vi i Brainify digger podkast:

1

Lyttefrihet

Med podkast kan vi høre akkurat det innholdet vi vil.Vi behøver ikke å vente på at en eller annen radio-kanal skal velge å sende det. Vi søker opp det vi er interessert i. Enkelt og greit.
Fortsett å lese «Hvorfor digger vi podkast?»

Tegnspråk-app for Signo – et første steg på en spennende teknologivei

Vi har designet og utviklet en tegnspråk-app for Stiftelsen Signo. Appen inneholder Signo-ord og tegn som er viktige for de som jobber i Signo og for de som bruker tjenestene deres.

IMG_8326
F.v. Brainify-gründer Johannes, informasjonsleder i Signo Øyvind, prosjektleder Knut Rune og designer Riccardo.

Et «tegn», som det kalles, varierer nemlig veldig over alt i verden. Faktisk over alt i Norge. Og over alt i stiftelsen Signo.

– Dette kan virke rart, men tegnspråk har ulike dialekter, slik som talespråk har, forteller prosjektleder for appen Knut Rune Saltnes i Signo. – Man kan se hvor folk kommer fra ut fra hvilke tegn de bruker, derfor er ikke nødvendigvis tegnet for «bjørk» likt i Andebu, Oslo eller i Trondheim.

– I første omgang bruker vi tegnspråk-appen vår til å oppmuntre ansatte til å løfte hendene og bli inspirert. Fortsett å lese «Tegnspråk-app for Signo – et første steg på en spennende teknologivei»