Slik kan du være mer enn en «grafisk» designer

Det sies at kun 40% av de som er utdannet grafiske designere jobber som dette. Hvordan kan vi som designere få flere designben å stå på?

Vi i Brainify ønsker oss flere designere etterhvert. Vi har derimot ikke råd til å ansette rene grafiske designere.

Misforstå meg rett. Grafiske designere har ikke høy lønn, desverre det motsatte. Men rene grafiske designere er vanskelig å selge – fordi kundene vi leier ut konsulenter til ofte sammenligner ren grafisk design med designere i India, Argentina, Ukraina og andre land med langt lavere prisnivå leverer. En grafisk profil med mal for PowerPoint, visittkort og konvolutter kan du kjøpe for under tusenlappen (på sider som 99designs.com). Og kvaliteten er tilsynelatende mer enn god nok! Grafiske designere som, slik som jeg begynte med i 1996, designer magasiner og tidsskrifter begynner å få en enorm konkurranse – etterhvert som papirtidsskriftene ikke har de samme budsjettene som før.

Designerne vi trenger i Brainify bør derfor ha flere ben å stå på. En norsk designers fordel i det norske markedet er å forstå hvordan norske forbrukere oppfører seg og hvordan design påvirker et norskt hjerte. Det kan ikke en indisk designer konkurrere med. Og en grafisk designer, som forstår fagområdene til en interaksjonsdesigner og en webdesigner, kan fort bli enklere å leie ut som konsulent til kundene våre.

Uansett om du er midt i utdannelsen eller er ferdig utdannet grafisk designer for ett eller 30 år siden, ville jeg anbefalt følgende tips for å få flere ben å stå på, basert på mine egne erfaringer i bransjen:


1

Øv deg på å gjennomføre brukerintervjuer

eller andre metoder for å forstå mer av hva de du designer for ønsker seg og hvordan de tenker. Dette er interaksjonsdesignerne noen råtasser på, men det skader ikke å kunne teknikkene.


2

Begynn å tegne wireframes,

for eksempel ved hjelp av Balsamiq. Da frigjør du deg fra fonter og farger, i større grad enn om du går rett i Illustrator eller Photoshop (som jeg selv har en uvane til å gjøre).


3

Forstå forskjellen på webdesign og grafisk design

Eksempelvis kan det være dumt å prøve å «skille seg ut» på nett, ved å ha rosa tekstlenker eller legge logoen nederst til høyre på en nettside.


4

Vær den som alltid tenker «mobildesign»,

fordi 50% av de som skal se det du lager gjør det via en smarttelefon. Det er ikke bare webdesignerne som skal få lov til å tenke «mobile first». Lager du en grafisk profil som er tilpasset mobil vil nok kunden nyte godt av dette i årene fremover.


5

Sett deg inn i hva som skiller norsk design fra dansk, italiensk og australsk

og knekk norske designkoder. Så ligger du noen steg foran :-) Hadde du kommet til meg med denne kunnskapen hadde du plutselig vært mye mer interessant å ta et jobbintervju med.


Nyutdannede designere som allerede har erfaring med å avdekke brukernes behov og som kan tenke interaksjon (denne knappen plassert her vil gi flere klikk, fordi …) i tillegg til å kunne lage pene ting, vil være mye mer attraktive for oss enn tradisjonelle grafiske designere.

Som konsulent trenger vi også å ha evnen til å selge. Så, begynn å selge dine egne tjenester:


6

Lag deg en pen online portfolio

f.eks. ved hjelp av SquareSpace eller Webflow


7

Vær aktiv i sosiale medier

så du lærer deg mest mulig om kanskje den viktigste kanalen som designet ditt skal fungere i.


8

Vær på LinkedIn

LinkedIn er viktig og kan for min del erstatte en CV. Nettverket ditt og hva andre sier om deg kan være vel så interessant som hvilken skole du gikk på. Og kan jeg få se hvem du er connected med kan det godt hende jeg forstår mer av hvor enkelt det vil være å leie deg ut som konsulent.

Husk: Jeg prøver ikke å undergrave faget grafisk design: Kun gi oss som designere noen råd om hvordan vi kan få flere ben å stå på i et utfordrende jobbmarked.
Jeg gleder meg til å få jobbsøknaden din!

Den vanskelige veien fra iPhone til Android

Da jeg kjøpte iPhone6 for 1 1/2 år siden blogget jeg om at det kanskje var min siste iPhone. Nå sitter jeg med en Android-telefon fra Huawei mellom hendene. Hva skjedde?

Jeg er i utgangspunktet en ivrig Apple-mann, med Steve Jobs-biografien i bokhylla, to macer i huset, et par-tre iPhoner, to iPader, to AppleTVer og til og med en router fra epleprodusenten. Likevel er ikke Apple like overbevisende i dag som de var i tiden før Jobs døde.

Apple har lenge vært produktene vi kjøpte med hjertet – ikke med hjernen. PC-kjøperne tenkte med hodet, mac-kjøperne med hjertet og Porsche-kjøperne med underlivet (ifølge Scott Galloways tese, omtalt i Petter Stordalens Jeg skal fortelle deg min hemmelighet). Husker du denne kampanjen?
I'm a PC. And i'm a Mac

Les også: iPhone 6. Min siste iPhone?

For min del startet Apples fallende hjerte-rangering med iPhone 6 som tok et steg vekk fra brukernes behov og et steg mot forretningen til Apple. Tidligere kunne telefonene brukes med kun én hånd, mens en for stor skjerm nå ikke gjør dét mulig. iPhone 6 sin form og størrelse er tilpasset fabrikkene som lager dem – og ikke brukernes behov. Samtidig gjør de store skjermene at batteritiden ligger under et normalt dagsbehov for oss storbrukere, noe jeg tror Steve Jobs aldri hadde godtatt.

Apple sine løsninger for epost og skytjenester ligger også noen steg bak Google sine løsninger, sånn rent brukeropplevelse-messig. Jeg merker at jeg i det siste har foretrukket både Gmail- og Google Drive-løsningene, fremfor Mail og iCloud. Og Apple sine mobiltelefoner er ikke spesielt glad i Google-løsningene.

I romjula begynte jeg å sette meg mer inn i Android-verden, se videoer, lese omtaler og lese artikler om både operativsystemet og de ulike produsentene. Utgangspunktet var at jeg skulle finne en mindre telefon som var tilpasset min 8-åring, og begynte da å lese flere artikler om Huawei sine forenklinger av Android og om hvordan vi kan «barnetilpasse» en Android-telefon i mye større grad enn vi kan med iPhone-telefonene. Mest sannsynlig noe som ikke er nyheter for andre enn oss skylapp-blinde Apple folk.

I løpet av romjula og utover i januar folk jeg lyst til å teste Android selv, før jeg slapp løs 8-åringen min i dette universet. Jeg er langt fra overbevist om at Android er et bedre alternativ enn iOS, men er klar for å prøve.

Jeg er derimot spent optimistisk til mobilen fra Huawei. Ansatte i mobilbutikkene og tekniske nettsider snakker godt om den kinesiske underdog’en, om de kan kalles dét. Det virker også som om Huawei-brukerne snakker om merket og produktene på samme entusiastiske måte som iPhone-brukerne gjorde for snart ti år siden. Huawei er et super-kommersielt selskap, eid av Kinas 556. rikeste mann, med milliardoverskudd de siste årene.

Huawei P8 LiteJeg bestilte en Huawei P8 Lite. Det var den minste Androidtelefonen (i størrelse) jeg fant blant telefonene med høyest score i testene. Den kostet latterlige 2200 kroner, og har samme spesifikasjoner som iPhone 6.

Huawei har også et eget grafisk grensesnitt «lagt oppå» Android sitt operativsystem, og har som andre Android-telefoner store muligheter for tilpasninger av utseende. Det er kanskje på dette punktet jeg har en følelse av at kinesiske Huawei kan skille seg ut fra røkla i årene fremover, nettopp fordi de viser tendenser til det – før de egentlig er i en posisjon der de kan.

Målet mitt er å finne ut om Huawei har laget en telefon og en tilpasning av Android som er halvparten så bra som iPhone 6s. Det burde holde, siden den koster 1/4 av prisen.

Og så er jeg veldig spent på Huawei i årene fremover. Kanskje kan de i årene fremover kan ta rollen Apple tidligere hadde – med å sette brukeropplevelse fremfor fabrikkens ønsker? Kanskje det er de som kaprer hjerte-kjøperne i tiden fremover, nå som Apple tar Porsche-posisjonen (ved å henvende seg til underlivs-kjøperne)?

Les også: Kundereisen fra iPhone til Android

Kundereisen fra iPhone til Android

Hva skjer i hodet på et medlem i Apple-menigheten fra frøet er sådd til Android-telefonen ligger i hånda?

Hvilke steg går et menneske gjennom fra et behov oppstår til et kjøp er gjort? I bransjen vår defineres det ofte som kundereisen. Hvordan ser kundereisen ut når man skal skifte religion? Jeg mener; når en stakkars designer begynner å tenke tanken om å skifte fra iPhone til en Android-telefon.

Dette er min kundereise:

kundereisen fra iPhone til Android

Les også: Den vanskelige veien fra iPhone til Android

Derfor er Facebook-siden din viktigere enn nettsiden

Hvorfor mener jeg Facebook-siden din er viktigere enn nettsiden din? Og hva har en billig pølsebod med dette å gjøre?

I gamledager, det vil si – for ti år siden, tenkte vi at nettsiden vår var navet i kommunikasjonen. Det er godt vi har lagt fortiden bak oss.

Tenk deg at du skal åpne en liten kiosk. Du skal kanskje selge vanlige kioskvarer, men også verdens beste pølser, som du importerer fra Nord-Italia. Pølser håndstappet av verdens flinkeste pølsemakere. Du vet at pølsene kommer til å slå an, bare du får opp denne kiosken.

Kiosken setter du opp i nordmarka. Hvor det ikke er en sjel. Tomta var så godt som gratis, og sønnen til en kompis av deg fikset kiosken. Snekret og ordnet, la inn strøm (som stort sett funker), vannet renner i springen og alt ser ganske nais ut. Den fineste kiosken i hele nord-marka. Problemet er bare at det ikke er en kjeft til å spise pølsene der. Samme hvor gode de er.

Null problem, tenker du. Jeg står jo i telefonkatalogen, har delt ut flyers og annonserer litt. En annonse i avisa her, og en plakat utenfor ungdomsklubben der. Så kommer det noen folk etterhvert. Og pølsene er selvsagt godt likt.

Bare synd det er så frrrøktelig vanskelig å få folk opp i nordmarka. Kun de som aktivt oppsøker deg via pølse-sidene i telefonkatalogen finner veien.

En dag er det markedsdag i Karl Johan, og du er smart nok til å ta med deg en tralle med pølsene dine (resten av kioskvarene lar du ligge) og stiller deg i et hjørne på Egertorget. Du har tjukt med trafikk, og på et blunk er alle pølsene borte.

Så rart? Klarte du å selge masse pølser uten en fancy kiosk på din egen tomt?
Var det lurt å heller bevege seg dit kundene dine var, fremfor å bruke tid og penger på å skape ditt helt eget et sted ingen vet om?

Hva representerer pølsene i ditt tilfelle? Og hvor mye tid bruker du på kiosken i nordmarka?

Jeg sier ikke at Facebook er alles markedsdag i Karl Johan, men kommer du deg i riktig sosiale-medie-gate, fremfor å stole på at å stå i telefonkatalogen (Google) og en bannerannonser på en nettavis gjør jobben, kan det godt hende pølsene dine får bein å gå på.

Skal vi snakke litt om pølsestrategien din, da?

Slik og derfor lagde vi Brainify.no på 2 timer

Hvorfor skal du bruke timesvis på en enkel nettside … når du på to timer kan lage noe som gjør nytten?

På tidligere arbeidsplasser har vi brukt mye tid på egne nettsider. Der, som i Brainify, er ikke nettsidene en direkte salgskanal, men ofte et ledd «for å skape trygghet» i kjøpsprosessen. En potensiell kunde skal ta en titt på nettsiden for å huske oss fra sist vi møttes, eller for å ta en titt på ting vi har laget.

Det er lett å la seg friste til å lage noe fullstendig skreddersydd når vi lover ‘digitale superkrefter’ – og bruke egne nettsider for å vise hva vi virkelig er go’ for. Den fristelsen klarer vi heldigvis å motstå.

Vi skal ikke bruke tid på en nettside, men vi har en strategi for hvordan vi kan fortelle om prosjektene våre. Mer om det nedover i innlegget. Continue reading «Slik og derfor lagde vi Brainify.no på 2 timer»

10 utviklerverktøy du bør vite hva er

Har du sittet i møte med en utvikler som snakker om GitHub, Bootstrap og Terminalen – mens du latet som om du forstod?

Her er 10 av verktøyene vi utviklerne bruker, som du nå kan forstå litt mer av hva er (og kanskje til og med teste ut).

GitHub

GitHub er der hvor utviklere kan lagre og holde versjonskontroll på alle filene i prosjektet. Det vil si, som en filserver som også sørger for å lagre ikke bare siste versjon, men alle tidligere versjoner også. Å bruke GitHub eller lignende versjonskontrollsystemer er en selvfølge for de fleste som jobber med webutvikling. Her er noen gode ressurser for å komme i gang. Continue reading «10 utviklerverktøy du bør vite hva er»

Disse 8 funksjonene bør alle nettaviser inkludere

Italieneren Valerio Bassan er en digital analytiker med mange smarte tanker om nettavisens fremtid. Se hvilke 8 funksjoner han mener alle nettaviser bør inkludere.

For tiden jobber jeg mye med å tenke avis på nett. Da holder det ikke med leksikonene jeg har stående i bokhyllen og må innimellom ty til internettet. Italieneren Valerio Bassan er en digital analytiker med mange smarte tanker om nettopp nettavisens fremtid.

Jeg elsker punktlister og er en buzzfeed-slave. Derfor ble jeg (nærmest) lykkelig da Bassan kunne tilby meg en liste over 8 suksesskriterier for nettaviser i fremtiden.

Her er den, fritt oversatt til norsk. (Les gjerne hele Valerios blogginnlegg.)


1

Personalisering av forsiden

Vi har for dårlig tid og for små flater. Har jeg besøkt en nettavisforside mange nok ganger vil jeg etterhvert begynne å få smartere innhold; dvs innhold tilpasset meg.

Flere aviser har begynt å ta dette på alvor, og The Guardian har for eksempel en slik funksjon i sin mobilapp.

– Nettavisenes forsider blir mindre og mindre relevante, blant annet fordi deling i sosiale medier fører oss rett inn i artikkelen – uten å være innom forsiden. En personalisering gir forsiden en siste sjanse til å overleve, sier Bassan. Continue reading «Disse 8 funksjonene bør alle nettaviser inkludere»